Læreplaner

TØMRERFAGET   |  MURERFAGET   |  BETONGFAGET   |  STILLASBYGGERFAGET   |  FJELL- OG BERGVERKSFAGET  | VEG- OG ANLEGGSFAGET   |  ASFALTFAGET   |  BANEMONTØRFAGET   |  ANLEGGSMASKINFØRERFAGET  | RØRLEGGERFAGET   |  VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERFAGET    |  TAKTEKKERFAGET   |  GLASSFAGET   | TREVARE- OG BYGGINNREDNINGSFAGET   |  TRELASTFAGET   |  LIMTREFAGET   |  MALERFAGET  | INDUSTRIMALERFAGET   |   RENHOLDSOPERATØRFAGET   |  STEINFAGET   |  FEIERFAGET   |  ISOLATØRFAGET    

 

 

TØMRERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Tømrarfaget representerer store verdiar i byggjenæringa. Faget blir drive i store og små verksemder over heile landet, og fagutøvinga varierer frå enkelt manuelt arbeid til bruk av avansert verktøy og utstyr. 

Tømrarfaget er eit tradisjonsrikt fag som skal vere med på å sikre estetiske og kulturelle verdiar i bransjen.

Opplæringa skal medverke til å utvikle kompetanse på bygging og montering av ulike typar trekonstruksjonar og innreiingsarbeid i nybygg og ved rehabiliteringar. Opplæringa skal også vere med på å fremme sjølvstende, kreativitet, yrkesvørdnad, gode og trygge arbeidsvanar og evne til kommunikasjon med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar.

Opplæringa skal leggje vekt på å utvikle fagleg fellesskap og bransjeforståing og leggje grunnlag for ei berekraftig utvikling. Opplæringa skal sikre krava til helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er tømrar.

Struktur 

Tømrarfaget består av to hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Produksjon

Hovudområdet handlar om oppsetjing av nye bygg med bruk av ulike typar materiale. Det omfattar også rehabilitering og vedlikehald av eksisterande bygningar. Byggjeskikkar og sikring av estetiske og kulturelle verdiar står sentralt. Hovudområdet omfattar bruk av verktøy og maskiner, bruk av preaksepterte løysingar og kvalitetssystem, teikningar og beskrivingar og gjeldande regelverk. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av arbeid høyrer med. Hovudområdet dekkjer også kjeldesortering, avfallshandtering og helse, miljø og tryggleik.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om ulike typar materialar og bruksområda deira. Bruk av beskrivingar, teikningar og dokumentasjon inngår. Prinsipp for oppgradering av eldre bygningar og bygningsfysikk høyrer med. Dessutan inngår faghistorie, kva plass faget har i samfunnet, og etiske retningslinjer.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla. Dei medverkar til å utvikle og er ein del av fagkompetansen. I tømrarfaget skal grunnleggjande ferdigheiter forståast slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i tømrarfaget inneber å kommunisere med kundar og kollegaer og ulike samarbeidspartnarar. Det inneber også å kunne dokumentere arbeidsprosessane fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det seie å diskutere og vurdere faglege løysingar og arbeidsprosessar.

Å kunne lese  i tømrarfaget inneber å  finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, monteringsrettleiingar, teikningar, produktomtalar og arbeidsforklaringar.

Å kunne rekne i tømrarfagetinneber å gjere overslag over tidsbruk og kostnader, rekne ut vekt, areal, volum og mengder. I tillegg gjeld det ulike former for masseutrekning. Det inneber også bruk av målestokk og utrekning av vinklar, høgder og fall.

Å kunne bruke digitale verktøy  i tømrarfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det inneber også å bruke slike verktøy til målingar og utrekningar.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje, utføre, dokumentere og vurdere eige arbeid
• utføre byggje- og monteringsarbeid etter teikningar og beskrivingar
• byggje nye utvendige og innvendige konstruksjonar av tre og stål
• byggje nye utvendige og innvendige konstruksjonar i bygningar av tre, mur, stål og betong
• velje, tilverke og bruke materialar til konstruksjonar og innreiingsarbeid
• byggje og montere ulike typar etasjeskilje og leggje ulike typar tregolv og trebaserte golv
• byggje og montere ulike typar komplette veggkonstruksjonar
• byggje og montere ulike typar komplette takkonstruksjonar
• montere og isolere vindauge og dører og tette rundt dei
• byggje ulike typar utvendige trekonstruksjonar
• montere ulike typar listverk utvendig og innvendig
• montere ulike typar innreiing
• ta vare på byggjeskikkar og byggjetradisjonar ved utføring av rehabiliterings- og vedlikehaldsarbeid
• dokumentere eige arbeid ved bruk av preaksepterte løysingar
• utføre arbeid i samsvar med kvalitetsstyringssystem i byggjenæringa
• utføre kjeldesortering og handtere avfall
• montere ulike typar stillas i samsvar med gjeldande regelverk
• byggje om eksisterande bygningar til nye funksjonsområde i samsvar med gjeldande regelverk
• bruke ulike typar måleverktøy
• sikre estetiske og kulturelle verdiar ved arbeid i faget
• velje konstruksjonar og løysingar ved rehabiliterings- og ombyggingsarbeid som førebyggjer skadar
• utføre arbeidet i samsvar med gjeldande krav til helse, miljø og tryggleik
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for den historiske utviklinga av faget og kor viktig det er for samfunnet i dag
• gjere greie for innhaldet i relevante nasjonale og internasjonale regelverk for kva rettar og plikter kunden, under dette reglar om klagerett
• gjere greie for gjeldande regelverk og drøfte etiske retningslinjer i faget
• drøfte kor viktig det er med samhandling på arbeidsplassen
• utføre geometriske utrekningar og dokumentasjon ved hjelp av digitale verktøy
• lage skisser og konstruksjonsteikningar
• gjere greie for prinsippa ved oppgradering av eldre bygningar i samsvar med gjeldande regelverk
• bruke grunnleggjande bygningsfysikk i arbeid med faget
• velje eigna materiale til ulike typar arbeid og grunngi vala

·  gjere greie for gjeldande regelverk for avfallshandtering 

Vurdering

Vg3  tømrarfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Produksjon Bransjelære	Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på fem vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

 

MURERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Murerfaget skal bidra til bygging av murkonstruksjoner og rehabilitering av eldre murverk. Faget skal bidra til å sikre bygninger mot
 vær og vind og medvirke til et godt inneklima.

Opplæringen skal bidra til kompetanse på muring av fasader, peiser og skorsteiner og flislegging. Videre skal opplæringen utvikle kompetanse innen teglsteinsmuring, blokkmuring, puss, flislegging, våtromsarbeid og skifer- og natursteinsmuring, og samtidig ivareta estetikk og kulturelle verdier.

Opplæringen skal også bidra til å fremme, kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Videre skal opplæringen vise fagets bredde som tradisjonelt håndverk. Opplæringen i faget skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført opplæring med bestått resultat fører fram til svennebrev. Yrksetittel er  murer.

Struktur 

Murerfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om teglsteinsmuring, blokkmuring, pussarbeid, flis- og natursteinsarbeider. Våtromsarbeider og ulike rehabiliteringsarbeider står sentralt. Det omfatter også tegning og arbeidsbeskrivelser og bruk av måleverktøy. Planlegging, gjennomføring og vurdering inngår også. Videre inngår bruk av preaksepterte løsninger og kvalitetssikringssystemer og fagets etiske krav. Helse miljø og sikkerhet står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler om bruk av materialer og deres anvendelsesområder. Beskrivelser og tegninger som grunnlag for å dokumentere produksjonen inngår. Hovedområdet omfatter også estetikk og kulturelle verdier og fagets historiske utvikling og plass i samfunnet.  

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I murerfagetforstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i murerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i murerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i murerfaget innebærer å beregne areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger, i tillegg til bruk av målestokk, måltaking og beregning av vinkler og høyder knyttet til konstruksjoner.

Å kunne bruke digitale verktøy  i murerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til måling, beregning, bildebehandling og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere arbeidet
• utføre teglsteinsmuring med ulike forbandtløsninger og overdekninger
• velge egnede materialer til ulike typer arbeid
• mure med ulike typer blokkprodukter
• isolere, drenere og forankre murverk
• utføre flislegging av vegger og gulv
• utføre arbeider i våtrom og påføre smøremembraner
• utføre skifer- og natursteinsarbeider med ulike typer festemidler
• pusse og overflatebehandle på ulike underlag
• mure og montere skorsteiner og ildsteder
• rehabilitere ulike typer murverk
• sette ut høyder og vinkler ved hjelp av relevant måleverktøy
• velge, bruke og vedlikeholde verktøy og utstyr
• utføre mottak og lagring av materialer og utstyr med henblikk på økonomi og miljø
• bruke hensiktsmessig verneutstyr
• montere, demontere og tilpasse stillas
• bruke kvalitetssikringssystem og preaksepterte løsninger til dokumentasjonsarbeid
• arbeide etter tegninger og beskrivelser
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
• utføre kildesortering og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• følge fagets yrkesetiske krav
• bruke digitale verktøy til geometriske beregninger, tegning og dokumentasjon 

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historiske utvikling, kulturelle verdier og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• utføre profesjonell kundebehandling og service
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• gjøre rede for ulike typer materialer og deres bruksområder
• tegne skisser og lage enkle konstruksjonstegninger
• ivareta krav til estetikk
• gjøre rede for gjeldende regelverk for avfallshåndtering 

Vurdering

Vg3 murerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til svenneprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

BETONGFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Betongfaget omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjennom utvikling og utbygging av bygningsmassen i samfunnet skaper faget store verdier. Betongfaget skal ivareta samfunnets krav til en bærekraftig utvikling.

Opplæringen skal bidra til utvikling av prefabrikerte betongelementer og plassbygde betongkonstruksjoner.

Opplæringen skal legge vekt på både tradisjonelt håndverk ved bruk av manuelle metoder og industriell framstilling av betongelementer med avansert utstyr. Videre skal opplæringen bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen skal legge vekt på samarbeid med kollegaer og andre yrkesutøvere på bygg- og anleggsplasser. Helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er betongfagarbeider.

Struktur 

Betongfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om forskaling, støping og bygging med elementer. Det omfatter også planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon. Bruk av arbeidsbeskrivelser, tegninger og preaksepterte løsninger inngår. Valg, bruk og vedlikehold av verktøy, utstyr og materialer står sentralt. Kildesortering, ressursbruk og økonomisk bruk av materialer hører også med. I hovedområdet inngår egenskaper, framstilling og bruk av betong som byggemateriale. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt.  

Bransjelære

Hovedområdet handler om prinsippene for kapping og bøying av armeringsjern. Det omfatter også anvendelse av arbeidsbeskrivelser og valg av forskalingsmetoder. Planlegging og samhandling med aktørene på byggeplassen inngår. Fagets etiske retningslinjer, historiske utvikling og plass i samfunnet hører også med.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I betongfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i betongfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i betongfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i betongfagetinnebærer å beregne tid, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger. Det omfatter dessuten bruk av målestokk og beregning av vinkler, høyder og fall.

Å kunne bruke digitale verktøy  i betongfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Det vil si å bruke disse verktøyene til beregninger, bildebehandling og føring av sjekklister til kvalitetssikring.   
 

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid
• arbeide i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• bruke preaksepterte løsninger til dokumentasjonsarbeid
• bruke byggenæringens kvalitetsstyringssystemer
• velge, bruke og vedlikeholde relevant verktøy og utstyr
• velge, bearbeide og bruke materialer på en økonomisk måte
• motta materialer og utstyr og kontrollere kvalitet og mengde
• sette ut, sikre og kontrollere høyder, akser og mål ved bruk av manuelt og elektronisk måleutstyr
• arbeide etter tegninger og arbeidsbeskrivelser
• forskale ulike konstruksjoner og bygningsdeler
• montere innstøpingsgods, isolasjonsprodukter og utsparinger
• demontere forskaling rasjonelt og med tanke på gjenbruk
• armere ulike typer konstruksjoner og bygningsdeler  
• bruke preaksepterte løsninger for skjøting av armering, overdekking og forankring
• støpe ulike konstruksjonsdeler
• utføre nødvendige herdetiltak før og etter støping
• kviste, slipe, flikke og slemme betongen etter herding
• klargjøre betongelementer for sikker anhuking, transport, lagring og understøttelse
• følge gjeldende regelverk for arbeid i høyden
• utføre kildesortering og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• følge oppsatt framdriftsplan
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipp

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historiske utvikling og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• utføre profesjonell kundebehandling og service
• drøfte fagets etiske retningslinjer
• drøfte betydningen av samhandling på byggeplassen
• gjøre rede for gjeldende regelverk for avfallshåndtering
• begrunne valg av forskalingsmetode
• gjøre rede for egenskapene til ulike betongkvaliteter

Vurdering

Vg3 betongfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
ProduksjonBransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

STILLASBYGGERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Stillasbyggerfaget skal bidra til bygging av stillaser og arbeidsplattformer til yrkesutøvere innen landbasert byggenæring, industri og installasjoner offshore. Faget skal være med på å sikre samfunnets krav om en effektiv og sikker arbeidsplass.

Opplæringen skal bidra til å utvikle kompetanse om rigging, stropping og sikring av arbeidstakere med tau og liner. Den skal også bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen skal legge vekt på å utvikle felleskap og bransjeforståelse og på helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er stillasbygger.

Struktur 

Stillasbyggerfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Stillas for bygg og anlegg	Stillas for industri og offshore	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Stillas for bygg og anlegg

Hovedområdet handler om bygging av stillas og arbeidsplattformer for byggenæringen. Det omfatter også stillastildekking. Beregninger av forankringer og trykk i bakken står sentralt. Hovedområdet omfatter planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring. Bruk av verktøy, materialer og sikring av arbeidet i høyden inngår. Kildesortering og håndtering av avfall inngår også.

Stillas for industri og offshore

Hovedområdet handler om stillasbygging for industri og offshore. Det omfatter også bygging av frittstående og fritthengende stillas og systemstillas. Styrkeberegninger, rigging, stropping og dirigering av kran inngår også. Sikkert arbeid i høyden og tilkomstteknikk står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler om helse, miljø og sikkerhet ved arbeid med stillas. Kunnskap om ulike stillastyper, rør og koblinger og oppheng inngår også. Videre omfatter det yrkesetikk, fagets historie og plass i samfunnet. I hovedområdet inngår også tegning og arbeidsbeskrivelser. 

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I stillasbyggerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i stillasbyggerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i stillasbyggerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i stillasbyggerfaget innebærer å gjøre beregninger knyttet til arbeidsprosessene, blant annet av økonomien ved ressursbruk og metodevalg. Videre vil det si å kunne gjennomføre målinger, beregninger, tilpassinger og registreringer i henhold til tegninger, skjemaer og standarder. 

Å kunne bruke digitale verktøy  i stillasbyggerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Stillas for bygg og anlegg

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeidet
• montere ulike typer stillas for bygg og anlegg
• beregne vindkrefter og dimensjonere for tildekket og udekket stillas
• velge egnede materialer og verktøy
• beregne og dokumentere hvilke belastninger stillaset kan utsettes for
• bruke ulike teknikker for sikring av arbeid i høyden
• utføre arbeidet i henhold til gjeldende regelverk for montering av stillas
• utføre kildesortering og håndtering av avfall etter gjeldende regelverk

Stillas for industri og offshore

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• montere frittstående og fritthengende stillas og systemstillas for industri og offshore  
• beregne dimensjonering av hengestillas
• håndtere hydrauliske arbeidsplattformer 
• rigge, stroppe og dirigere kraner
• utføre tilkomst ved klatring, taubytte og kameratredning
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historiske utvikling og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• utføre arbeidet i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
• lese og bruke tegninger og arbeidsbeskrivelser
• gjøre rede for ulike stillastyper
• gjøre rede for bruk av rør og koblinger ved montering av stillas 
• gjøre rede for ulike typer oppheng
• drøfte yrkesetiske retningslinjer

Vurdering

Vg3 stillasbyggerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Stillas for bygg og anlegg  Stillas for industri og offshore  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

FJELL - OG BERGVERKSFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Fjell- og bergverksfaget skal bidra til utvinning av mineralske råstoffer og andre naturressurser og ivareta kompetanse om boring, sprenging og arbeid i berggrunnen. Faget skal legge grunnlaget for bygging av veier, tunneler og bygningsmessige formål. Faget har betydning for industriell videreforedling, for bygg og anlegg og for transportsektoren. Faget fører til store inngrep i naturen og skal bidra til en bevisst holdning til miljø- og ressursspørsmål.

Opplæring i faget skal legge vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidsoppgaver i tråd med brukerens behov, samfunnets prioriteringer og gjeldende regelverk. Opplæringen skal bidra til å utvikle  selvstendighet og kreativitet og legge vekt på samarbeid og produktivitet. Fagutførelsen varierer fra manuelt arbeid til bruk av maskiner og ny teknologi, eksplosiver og nye produkter. Opplæringen skal ivareta helse, miljø og sikkerhet. Opparbeidelse av grunnleggende fagkompetanse og systemforståelse i fjell- og bergverksfaget danner grunnlaget for videre fordypning og spesialisering.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er fjell- og bergverksarbeider.

Struktur 

Fjell- og bergverksfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Boring, sprenging og sikring	Maskiner og utstyr	Bransjelære

Boring, sprenging og sikring

Hovedområdet handler om fjellboring, sprenging, mineraluttak, tildekking og sikring etter gjeldende regelverk med ulike typer utstyr. Oppmåling og høydesetting ved hjelp av ulike typer måleutstyr inngår i hovedområdet. I hovedområdet inngår også kildesortering og håndtering av avfall. Økonomi og hensyn til naturen inngår også. Sikker bruk av ulike typer tennemidler og sprengstoff står sentralt.

Maskiner og utstyr

Hovedområdet handler om bruk av maskiner og utstyr i forbindelse med ulike typer fjell- og bergverksarbeid. Verne- og sikkerhetsutstyr og ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler om planlegging av arbeidsoppgaver etter beskrivelser, tegninger og arbeidsinstrukser. Det omfatter videre arbeidsvarsling etter gjeldende krav. I hovedområdet inngår også fagets historie og plass i samfunnet. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fjell- og bergverksfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i fjell- og bergverksfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i fjell- og bergverksfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å kunne forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i fjell- og bergverksfagetinnebærer å beregne tid, vekt, arealer, volum og mengder. Det innebærer i tillegg ulike former for masseberegninger. Det vil også si bruk av målestokk og beregning av vinkler, høyder og fall.

Å kunne bruke digitale verktøy  i fjell- og bergverksfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Boring, sprenging og sikring

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidet
• lage bore- og sprengingsplan
• utføre arbeid etter gjeldende regelverk og bedriftens kvalitetssikringssystem
• bruke egnet utstyr for boring i fjell og for mineraluttak
• bruke ulike typer sprengstoff og tennemidler under veiledning av godkjent bruker
• dekke til salver under veiledning av godkjent bruker
• vurdere og utføre fjellrensking og fjellsikring
• gjøre rede for ulike typer mineraler og bergarter og deres egenskaper
• kildesortere og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper
• bruke manuelt og elektronisk måleutstyr
• ivareta hensynet til økonomi, miljø og natur i produksjonen
• ivareta estetiske hensyn  

Maskiner og utstyr

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne

• bruke og vedlikeholde borerigg
• bruke og vedlikeholde manuelt boreutstyr og kompressor
• bruke og vedlikeholde knuse- og sikteverk ved arbeid i gruve og pukkverk
• montere og vedlikeholde ventilasjonsanlegg ved arbeid i tunnel og bergverksrom
• følge gjeldende sikkerhetsbestemmelser ved bruk av maskiner og utstyr
• bruke egnet verne- og sikkerhetsutstyr

Bransjelære

Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• utføre arbeidsvarsling, velge utstyr og ivareta kvalitet og sikkerhet, også for tredjeperson
• bruke kart, tegninger og arbeidsbeskrivelser
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Vurdering

Vg3 fjell- og bergverksfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Boring, sprenging og sikring  Maskiner og utstyr  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fire virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

VEI- OG ANLEGGSFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Veg- og anleggsfaget har vegarbeid, grunnarbeid og arbeid med kommunaltekniske anlegg som sentrale arbeidsområde. Faget skal sikre samfunnets behov for vedlikehald og utbygging av infrastrukturen. Anleggsbransjen er i stadig utvikling, med nye maskiner, utstyr og arbeidsmetodar. Arbeidsoppgåvene må ofte utførast i vanskeleg terreng, og det er derfor viktig å ta vare på tryggleiken, både for seg sjølv og for andre. Anleggsarbeidaren handterer kostbare maskiner, og driftsstans kan få store konsekvensar.

Opplæringa skal medverke til å gi kompetanse på anleggs- og grunnarbeid knytt til bygging, drift og vedlikehald av vegar. Opplæringa skal leggje vekt på bruk og vedlikehald av maskiner og utstyr. Vegbygging fører til store inngrep i naturen og miljøet, og opplæringa skal fremme ei medviten haldning til miljø- og ressursspørsmål.

Opplæringa skal fremme gode arbeidsvanar i samarbeid med kollegaer og andre yrkesutøvarar. Opplæringa skal sikre gjeldande krav til helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er veg- og anleggsarbeidar.

Struktur

Veg- og anleggsfaget består  av fire hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.
 
 Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Planlegging, stikking og oppmåling	Bygging og vedlikehald	Maskiner og utstyr	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Planlegging, stikking og oppmåling 

Hovudområdet handlar om arbeidsvarsling og sikring av byggjeplass og anleggsområde. Det omfattar også bruk av digitale måleverktøy til stikking og oppmåling. Det omfattar vidare planlegging av arbeidet i samsvar med teikningar og beskrivingar. Kontroll av underlaget og sikring av fastmerke og utmålte punkt høyrer med.

Bygging og vedlikehald  

Hovudområdet handlar om oppbygging av vegar, tomter og kommunaltekniske anlegg. Det omfattar også enkle betongarbeid og grunnarbeid i samband med oppbygging av vegar og byggjefundament. Det omfattar grøftearbeid med legging og sikring av leidningsnett etter gjeldande regelverk og med preaksepterte løysingar. Vedlikehald av vegar, grøfter, sluk og stikkrenner står sentralt. Hovudområdet omfattar også planlegging og dokumentasjon. Gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik står sentralt.

Maskiner og utstyr

Hovudområdet handlar om bruk av maskiner og utstyr i samsvar med gjeldande regelverk og sertifiseringskrav for bruk av masseflyttingsmaskiner. Det omfattar også om vedlikehald av maskiner og utstyr.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om ulike typar materiale og produksjonsutstyr. Det omfattar også ulike typar vegar og anlegg, faghistorie og kva plass faget har i samfunnet. Hovudområdet omfattar vidare etiske retningslinjer i faget og helse, miljø og tryggleik.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle  fagkompetansen og er ein del av han. I veg- og anleggsfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i veg- og anleggsfaget inneber å kommunisere med kollegaer, leverandørar og andre samarbeidspartnarar. Det inneber også å kunne dokumentere arbeidsprosessar fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det seie å diskutere og vurdere faglege løysingar og arbeidsprosessar.

Å kunne lese  i veg- og anleggsfaget inneber å finne fram til relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, teikningar og arbeidsbeskrivingar.

Å kunne rekne  i veg- og anleggsfaget inneber å gjere overslag over tid, kostnader volum, mengd og areal.  Det vil også seie å bruke målestokk og måle og rekne ut vinklar og fall knytte til anleggskonstruksjonar.

Å kunne bruke digitale verktøy  i veg- og anleggsfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det vil også seie å bruke digitale verktøy til måling, utrekning og føring av sjekklister i samband med kvalitetssikring.

 Kompetansemål

Etter Vg3

Planlegging, stikking og oppmåling  

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje arbeidsoppgåver etter teikningar og beskrivingar
• utarbeide framdriftsplanar for arbeidet og bestille materiale i samsvar med teikningar og beskrivingar
• bruke digitale måleverktøy
• bruke nivellerings- og oppmålingsutstyr til stikking av anleggstekniske arbeid
• varsle om arbeid og sikre og sperre av byggjeplassar og anleggsområde etter gjeldande regelverk
• kontrollere underlag og sikre fastmerke og utmålte punkt

Bygging og vedlikehald  

 Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• fundamentere og komprimere for veg, grunnarbeid og kommunaltekniske anlegg
• bruke preaksepterte løysingar for ulike typar arbeid
• bruke og komprimere ulike massetypar
• utføre enkle forskalings-, armerings- og støypearbeid
• leggje rør og kablar og montere kummar
• vedlikehalde vegar av ulik standard i samsvar med gjeldande regelverk
• handtere overvatn i veggrøfter, sluk og stikkrenner
• utføre arbeid i samsvar med gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
• bruke eigna verne- og tryggleiksutstyr
• dokumentere og vurdere arbeidet
• kjeldesortere og handtere avfall etter gjeldande regelverk
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp

Maskiner og utstyr

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• utføre arbeid i samsvar med krav til dokumentert og sertifisert tryggleiksopplæring
• bruke maskiner og utstyr i samsvar med gjeldande regelverk
• vedlikehalde maskiner og utstyr og gjere enkle reparasjonar
• bruke vedlikehaldsmanualar

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for historia til faget og drøfte kva plass faget har i samfunnet
• gjere greie for innhaldet i relevante nasjonale og internasjonale regelverk om dei rettane og pliktene kunden har, under dette reglar om klagerett
• drøfte etiske retningslinjer i faget
• drøfte kor viktig samhandling er på arbeidsplassen
• gjere greie for ulike jord- og bergartar og kva bruksområde dei har
• gjere greie for kva krav som gjeld for ulike typar vegar og anlegg

Vurdering

Vg3 veg- og anleggsfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Planlegging, stikking og oppmåling Bygging og vedlikehald  Maskiner og utstyr  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på tre vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

 

ASFALTFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Asfalt har vore nytta som byggjemateriale i fleire tusen år og som vegbyggingsmateriale sidan 1800-talet. I byrjinga av 1900-talet kom asfalten til Noreg, men det var ikkje før etter den andre verdskrigen det blei vanleg med asfalterte vegar i dei større byane, og først i 60-åra i distrikta.

Asfaltfaget omfattar produksjon, legging og vedlikehald av asfalt på vegar og plassar og til tetting i vassreservoar og fyllingsdammar. Faget skal medverke til utvikling og utbygging av eit trygt og tidsmessig vegnett som er med på å redusere transportkostnadene og minske miljøforureininga. Gjennom å utvikle fagarbeidarar skal faget medverke til å oppfylle dei krava samfunnet stiller til trygg og effektiv transport.

Opplæringa skal utvikle evna til å meistre utfordrande arbeidsoppgåver, ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetodar og oppfylle krav til kvalitet. Opplæringa skal medverke til å fremme sjølvstende, kreativitet og gode arbeidsvanar. Vidare skal opplæringa styrkje evna til å kommunisere med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar. Opplæringa skal vise breidda i faget og dekkje både manuelt arbeid og maskinell produksjon og tilverking av asfalt.

Opplæringa skal leggje vekt på å utvikle eit fagleg fellesskap og bransjeforståing og leggje grunnlaget for ei fagmessig yrkesutøving. Vidare skal praktisk arbeid og samarbeid stå sentralt i opplæringa. Opplæringa skal leggje vekt på helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er asfaltør.

Struktur

Asfaltfaget består av tre hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Utlegging	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Produksjon

Hovudområdet handlar om produksjon av ulike typar asfalt etter resept. Det omfattar også lagring, opplasting og transport av råvarer og asfaltprodukt. Kvalitetskontroll av produkta høyrer også med. Bruk og vedlikehald av produksjonsutstyr og maskiner står sentralt, og det gjer også helse, miljø og tryggleik.

Utlegging

Hovudområdet handlar om utlegging og komprimering av asfalt og forarbeid i samband med dette. Bruk og vedlikehald av maskiner og utstyr står sentralt. Til hovudområdet høyrer dessutan planlegging, utføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet. Helse, miljø og tryggleik står sentralt.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om materiale, produkt og produksjonsutstyr. I tillegg omfattar det bruk av skisser og teikningar og digitale verktøy. Etiske retningsliner, faghistorie og kva plass faget har i samfunnet, høyrer også med. Helse, miljø og tryggleik og kvalitetssikring står sentralt.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I asfaltfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i asfaltfaget inneber å kommunisere med ulike kundegrupper, kollegaer, leverandørar og andre samarbeidspartnarar. Det inneber også å kunne dokumentere arbeidsprosessane fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det seie å kunne diskutere og vurdere faglege løysingar og arbeidsprosessar.

Å kunne lese  i asfaltfaget inneber å finne fram til relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, teikningar, produktomtalar og arbeidsrettleiingar.

Å kunne rekne i asfaltfagetinneber å gjere overslag over tid, pris, volum, mengd og areal. Ulike former for kalkulasjon av massar er viktig, i tillegg til målestokk, måling og utrekning av fall.

Å kunne bruke digitale verktøy  i asfaltfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det vil også seie å bruke slike verktøy til måling, utrekning og føring av skjema og sjekklister i samband med kvalitetssikring.

Kompetansemål 

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• produsere asfalttypar ved bruk av ulike steinmateriale, bitumen og andre tilsetjingar etter typegodkjend resept
• lagre, laste opp og transportere råvarer og asfalt i samsvar med gjeldande regelverk
• vurdere risiko og utføre arbeidet i samsvar med krav til helse, miljø og tryggleik
• utføre reinhald og regelmessig vedlikehald av produksjonsutstyr
• utføre laboratoriekontroll for å kvalitetssikre produserte og utlagde massar
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipp

Utlegging

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• utføre arbeid i samsvar med kvalitetskrav
• planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere eige arbeid
• finplanere berelaget før asfalteringa 
• klebe ulike typar belegg 
• bestille asfalt og transport etter arbeidets omfang og tidsramme
• leggje ut og komprimere kalde, halvvarme og varme massar
• vedlikehalde faste dekke
• utføre reinhald og regelmessig vedlikehald av maskiner og utstyr for utlegging
• vurdere risiko og utføre arbeidet i samsvar med gjeldande krav til helse, miljø og tryggleik 
• utføre arbeidsvarsling  
• bruke elektronisk og manuelt måleutstyr 
• bruke eigna maskiner og utstyr leggje asfalt etter teikningar og spesifikasjonar

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for den historiske utviklinga av faget og drøfte kva rolle faget speler i samfunnet
• gjere greie for innhaldet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjeld kva rettar og plikter kunden har, under dette reglar om klagerett
• utføre profesjonell kundebehandling og service
• drøfte kor viktig det er med samhandling på arbeidsplassen 
• drøfte ulike typar løysingar for produksjon og utlegging av asfalt
• drøfte etiske retningslinjer for faget
• gjere greie for eigenskapane til asfalt og kva funksjons- og bruksområde asfalt har
• lage enkle skisser og arbeidsteikningar
• bruke digitale verktøy
• utføre kjeldesortering og handtere avfall i samsvar med gjeldande regelverk   

Vurdering

Vg3 asfaltfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Produksjon  Utlegging  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på tre vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

 

BANEMONTØRFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Den første jernbanelinja i Noreg blei fullført i 1854 og gjekk mellom Oslo og Eidsvoll, ei strekning på 58 km. Få år seinare var fleire byar knytte saman med jernbane. ”Rallaren”, som banemontøren den gong blei kalla på folkemunne, var ein viktig ressurs for utviklinga av infrastrukturen i Noreg. Banemontørarbeidet blir gjort på og ved offentlege og private jernbaner, T-baner og trikkelinjer.  

Banemontørfaget skal medverke til utbygging av jernbaneinfrastrukturen og sikker gods- og persontrafikk. Faget skal medverke til vedlikehald og kontroll av sporanlegg til ulike årstider og under ulike vêrforhold. Jernbanesektoren tek i bruk nye maskiner, nytt utstyr og nye arbeidsmetodar. Endra kvalitetskrav og krav til utforming av arbeidsoppgåvene krev eit solid fagleg fundament.  

Opplæringa skal medverke til å utvikle evna til å planleggje, gjennomføre og vurdere eigne arbeidsoppgåver i tråd med krav frå brukarane, prioriteringar i samfunnet og gjeldande regelverk. Vidare skal opplæringa fremme kreativitet og gode arbeidsvanar i samspel med kollegaer og andre yrkesutøvarar.  

Bygging av jernbaneanlegg medfører inngrep i naturen og miljøet. Opplæringa skal derfor fremme ei medviten haldning til ressursspørsmål og helse, miljø og tryggleik.  

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er banemontør.

Struktur 

Banemontørfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Bygging og vedlikehold	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Bygging og vedlikehold

Hovudområdet handlar om bygging og vedlikehald av jernbanespor, sporvekslar, plattformer, planovergangar og dreneringsanlegg. Vidare omfattar det kontroll av sporanlegg. Bruk av maskiner og utstyr og digitale verktøy høyrer også med. Teikningar, planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring inngår i hovudområdet. Kjeldesortering av avfall inngår også. Helse, miljø og tryggleik står sentralt.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om materiale, produkt og produksjonsutstyr. Vidare omfattar det ulike faktorar i samband med sporanlegg. Ulike typar utrekningar inngår også, i tillegg til faghistorie og kva plass faget har i samfunnet. 

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I banemontørfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:  

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i banemontørfaget inneber å kommunisere med kundar og kollegaer og ulike samarbeidspartnarar. Det inneber også å kunne dokumentere arbeidsprosessane fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det seie å kunne diskutere og vurdere faglege løysingar og arbeidsprosessar.  

Å kunne lese  i banemontørfaget inneber å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, monteringsrettleiingar, teikningar, produktomtalar og arbeidsforklaringar.  

Å kunne rekne i banemontørfaget inneber å gjere overslag over tid og pris og å rekne ut vekt, volum og mengder. Det inneber også å bruke målestokk og å rekne ut vinklar, høgder og fall knytte til sporkonstruksjonar.  

Å kunne bruke digitale verktøy

i banemontørfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Det vil også seie å bruke slike verktøy til utrekningar, teikning, bilethandtering og føring av sjekklister i samband med kvalitetssikring.

Kompetansemål

Etter Vg3

Bygging og vedlikehold

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet
• utføre arbeid etter rettleiingar og teikningar
• gjere greie for val av skinner og bruke ulike metodar for utlegging
• byggje og halde ved like sporanlegg og sporvekslar med bruk av relevant utstyr
• kontrollere sporanlegg og sporvekslar
• byggje og halde ved like planovergangar
• gjere greie for val av sviller og bruke ulike metodar for utlegging
• bruke ulike metodar ved legging av sporvekslar
• kontrollere hjul- og skinneslitasje og vedlikehalde ulike typar skinnefeste
• vedlikehalde heilsveist spor
• vedlikehalde grøfter, stikkrenner og støttemurar
• kontrollere for vindskeivheit og byggje overhøgderampar i sporet
• måle sporvidd og rette feil i sporet i samsvar med data frå målevogndiagram
• kontrollere sporgeometrien i forhold til vertikal- og horisontalkurver
• justere spor og sporvekslar ved hjelp av ulike maskiner
• vurdere behovet for ballastreinsing
• vedlikehalde plattformer, lasterampar og ulike typar bruer
• utføre kjeldesortering og handtere avfall etter gjeldande regelverk
• sikre og sperre av byggjeplassar og anleggsområde
• følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipp
• bruke digitale verktøy i arbeidet

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for den historiske utviklinga til faget og drøfte kor viktig det er for samfunnet
• gjere greie for krefter som verkar i sporet, og krav til heilsveist spor
• utføre enkle sporgeometriske utrekningar
• gjere greie for ulike typar brukonstruksjonar
• gjere greie for oppbygging og tilpassing av hjul og skinner
• gjere greie for korleis overhøgder blir nytta i sporet, og for forholdet mellom overhøgd og fart
• gjere greie for forholdet mellom fart og sporvidd og krav til overbygningsklasser
• vurdere vedlikehaldsstrategiar med utgangspunkt i ulike kvalitetsklasser
• gjere greie for krav som blir stilte til ballast og ballastprofilering i sporet
• gjere greie for minste tverrsnitt som ledd i å halde sporet fritt for hindringar
• gjere greie for ulike metodar for vegetasjonskontroll langs spor og ved stasjonsområde
• gjere greie for oppbygginga av det elektrotekniske anlegget i sporet
• gjere greie for varig utfesting av sporet
• drøfte kor viktig det er med samhandling på arbeidsplassen

Vurdering

Vg3 banemontørfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Bygging og vedlikehold  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på fire vyrkedagar.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

ANLEGGSMASKINFØRERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

En anleggsmaskinfører utfører varierte arbeidsoppdrag med ulike typer anleggsmaskiner og tilleggsutstyr. Anleggsmaskinførerfaget skal bidra til å dekke samfunnets behov for vedlikehold og utbygging av landets infrastruktur. Anleggsmaskinføreren arbeider ofte i vanskelig terreng og områder og kan gjøre store inngrep i natur og miljø. Faget skal derfor bidra til å gi anleggsmaskinførere en bevisst holdning til miljø- og ressursspørsmål.

Opplæringen skal utvikle evnen til å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver i tråd med brukerens behov og samfunnets prioriteringer. Videre skal opplæringen utvikle evnen til å ta i bruk nye maskiner og metoder og nytt utstyr, håndtere og vedlikeholde maskinene på en forsvarlig måte og utvikle evnen til å ta vare på egen og andres sikkerhet. 

Opplæringen skal legge vekt på samarbeid med kollegaer og andre yrkesutøvere på bygge- og anleggsplasser. Opplæringen skal legge vekt på helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er anleggsmaskinfører.

Struktur  

Anleggsmaskinførerfaget består av fire hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Maskiner og utstyr	Planlegging, stikking og nivellering	Vei, vann og avløp	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Maskiner og utstyr

Hovedområdet handler om arbeid med ulike typer masseflyttingsmaskiner og tilleggsutstyr. Det omfatter også vedlikehold og enkle reparasjoner. Helse, miljø og sikkerhet i arbeid med maskiner og utstyr står sentralt.

Planlegging, stikking og nivellering

Hovedområdet handler om arbeidsvarsling, stikking og nivelleringsarbeid. Planlegging i henhold til tegninger og beskrivelser inngår også i hovedområdet. Videre omfatter hovedområdet kontroll av underlaget og sikring av fastmerker og utmålte punkter. Helse, miljø og sikkerhet i arbeid med stikking og nivelleringsarbeid inngår også.

Vei, vann og avløp

Hovedområdet handler om enkle betongarbeider og grunnarbeider i forbindelse med oppbygging av veier, og graving av byggegroper. Det omfatter også grøftearbeid med tilhørende sikring, legging av rør og kabler og montering av kummer. Lasting og transport inngår i hovedområdet. Helse, miljø og sikkerhet i arbeid med maskiner står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler om bedriftens oppbygging og kvalitetssystemer. Gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet inngår i hovedområdet. Profesjonell kundebehandling og service inngår også. 

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I anleggsmaskinførerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i anleggsmaskinførerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese i anleggsmaskinførerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i anleggsmaskinførerfaget innebærerå beregne tid og pris, vekt, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger. Videre betyr det bruk av målestokk og beregning av vinkler, høyder og fall.

Å kunne bruke digitale verktøy  i anleggsmaskinførerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale verktøy til målinger og beregninger.

Kompetansemål

Etter Vg3

Maskiner og utstyr

Mål for opplæringen er at lærlingen på skal kunne

• mestre tre ulike typer masseflyttingsmaskiner
• utføre arbeid innenfor graving, lasting, transport, utlegging og finavretting
• bruke tilleggsutstyr tilpasset arbeidsoppgaven på en forsvarlig og hensiktsmessig måte
• utføre vedlikehold og enkle reparasjoner etter vedlikeholdsmanualen
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i arbeid med maskiner og utstyr 

Planlegging, stikking og nivellering

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge arbeidsoppgaver etter tegninger og beskrivelser
• utarbeide framdriftsplaner og bestille materiale og utstyr
• utføre arbeidsvarsling i henhold til gjeldende regelverk
• bruke relevant måleutstyr
• bruke digitale verktøy til utførelse av arbeidsoppgaver
• kontrollere fall og plan i grøft, byggegrop og vei
• sikre fastmerker og utmålte punkter
• foreta masseberegninger
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i stikkings- og nivelleringsarbeid

Vei, vann og avløp

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• laste og transportere ulike typer masser
• utføre fundamentering, oppbygging og komprimering i henhold til tegninger og beskrivelser 
• utføre enkle betongarbeider
• legge rør og montere kummer etter tegninger og beskrivelser og bransjestandarder
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet i arbeid med vei, vann og avløp
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper

Bransjelære

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• følge krav til profesjonell kundebehandling og service
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• ivareta etiske retningslinjer i faget
• utføre kildesortering og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• gjøre rede for kvalitetssikringssystemer

Vurdering

Vg3 anleggsmaskinførerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Maskiner og utstyr  Planlegging, stikking og nivellering  Vei, vann og avløp  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på tre virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

RØRLEGGERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Reint drikkevatn og reinsing av avløpsvatn har mykje å seie for hygienen og miljøet i eit moderne samfunn. Arbeidsoppgåvene til rørleggjaren varierer frå enkle reparasjonar i bustader til kompliserte rørinstallasjonar med automatisk styring der arbeidet blir utført etter teikningar og beskrivingar.

Opplæringa skal medverke til å sikre kompetanse på leidningsnett i grunnen, installasjon, service og reparasjon av sanitæranlegg, vassboren varme og tekniske anlegg. Vidare skal opplæringa medverke til energiutnytting på best mogleg måte ved hjelp av varmepumpeteknikk og ved automatisering av energianlegga. Installasjon av varmeanlegg er viktig for godt inneklima i bygningar og for det ytre miljøet.

Opplæringa skal også medverke til å fremme, kreativitet, gode arbeidsvanar og evne til kommunikasjon med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar. Vidare skal opplæringa vise den breidda faget har som tradisjonelt handverk. Opplæringa i faget skal sikre krava til helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittelen er rørleggjar.

Struktur 

Rørleggjarfaget består av fem hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Sanitæranlegg	Vassborne energianlegg	Sprinklaranlegg	Energigassanlegg	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Sanitæranlegg

Hovudområdet handlar om utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar og sanitærutstyr. Det omfattar også tettleiks- og trykkprøving og montering og rehabilitering av sanitæranlegg. Vidare omfattar det teikning av sanitæranlegg og leidningsnett og utrekning av fall i avløp. I tillegg inngår ulike skøytemetodar for rørleidningar med ulike materiale.

Vassborne energianlegg

Hovudområdet handlar om teikning, dimensjonering, montering og igangsetjing av enkle vassborne varmeanlegg og varmepumpeanlegg. Det omfattar også ulike sveisemetodar og metodar for bøying av rør og bruk av digitale verktøy til varmeutrekningar.

Sprinklaranlegg

Hovudområdet handlar om oppbygging og montering av vassborne sprinklaranlegg i bustader. Val av materiale og utstyr høyrer også med.

Energigassanlegg

Hovudområdet handlar om oppbygging, verkemåte og montering av energigassanlegg i bustader.Det omfattar også dimensjonering og materialuttak til energigassanlegg og eigenskapar til ulike energigassar.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om organisering, kundebehandling og yrkesetikk. I hovudområdet inngår gjeldande regelverk om helse, miljø og tryggleik. Val og bruk av materiale, verktøy, metodar og utstyr høyrer også med.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I rørleggjarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i rørleggjarfaget inneber å kommunisere med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar. Det inneber også å dokumentere arbeidsprosessar og tenester.

Å kunne lese  i rørleggjarfaget inneber å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, monteringsrettleiingar, teikningar, produktomtalar og arbeidsforklaringar.

Å kunne rekne  i rørleggjarfaget inneber å rekne ut tid, vekt, mengd og storleikar. Det inneber også utrekning av areal og volum, måltaking og dimensjonsutrekning.
 

Å kunne bruke digitale verktøy  i rørleggjarfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, biletbehandling, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det inneber også å bruke digitale verktøy til måling, utrekning og teikning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Sanitæranlegg:

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje og gjennomføre oppbygging av utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar til bustader
• teikne enkelt sanitæranlegg for ein bustad og utføre forenkla dimensjonering av vatn og avløpsleidningar
• utføre tettleiks- og trykkprøving på utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar
• rekne ut fall på avløp

• montere sanitærutstyr
• modernisere og reparere eldre sanitæranlegg
• skøyte rørmateriell med ulike metodar
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp

Vassborne energianlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• teikne og dimensjonere og velje materiale for enkle energianlegg
• montere, isolere og setje i gang enkle vassborne energianlegg etter monteringsrettleiingar
• bruke digitale verktøy til varmeutrekningar
• utføre ulike sveisemetodar
• bøye rør av ulike metall etter ulike metodar
• gjere greie for ulike energikjelder for varmeopptak og forklare verkemåten til varmepumpeanlegg
• velje materiale til varmepumper
• montere enkle varmepumpeanlegg

Sprinklaranlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• forklare oppbygginga av vassborne sprinklaranlegg i bustader
• velje rør og delar til sprinklaranlegg i bustader
• montere enkle sprinklaranlegg med vatn som sløkkjemiddel

Energigassanlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for eigenskapane til ulike energigassar
• gjere greie for verkemåten, oppbygginga og komponentane i energigassanlegg
• planleggje, dimensjonere og velje materiale til mindre energigassanlegg
• montere enkle energigassanlegg i bustader

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere eige arbeid
• velje og bruke riktig materiell og verktøy til arbeidet
• gjere greie for historia til faget og kva plass det har i samfunnet
• utføre profesjonell kundebehandling
• utføre fagarbeid i tråd med yrkesetiske retningslinjer
• bruke stoffkartotek
• gjere greie for korleis farlege stoff blir oppbevarte, behandla og destruerte
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp
• utføre arbeide i tråd med gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
• drøfte kor viktig det er ned samhandling på arbeidsplassen

Vurdering

Vg3 rørleggjarfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Sanitæranlegg  Vassborne energianlegg  Sprinklaranlegg  Energigassanlegg  Bransjelære	Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på fem vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

 

VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Ventilasjons- og blikkenslagerfaget omfatter produksjon, montasje, modernisering, rehabilitering og reparasjon av ventilasjonsanlegg, fasader og tak. Faget skal bidra til å sikre god luftkvalitet, hindre forurensning, sørge for godt inneklima og bidra til redusert energiforbruk.

Opplæringen skal bidra til å utvikle kompetanse på produksjon, montering og service av ventilasjonsanlegg. Opplæringen skal også legge vekt på hvordan en skal beskytte bygg mot vær og vind ved tekking av tak og fasade med tilhørende beslag og detaljer. Videre skal opplæringen bidra til å ivareta estetiske og arkitektoniske uttrykk.

Opplæringen skal bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Videre skal opplæringen vise fagets bredde som tradisjonelt håndverk. Opplæringen i faget skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet og kildesortering.

Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittel er blikkenslager.

Struktur 

Ventilasjons- og blikkenslagerfaget består av fire hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Ventilasjon	Fasade	Tak	Verkstedproduksjon

Beskrivelse av hovedområdene

Ventilasjon

Hovedområdet handler om montering av ventilasjonsanlegg. Det omfatter også montering av tekniske installasjoner, produksjon og montering av kanalnett med ulike komponenter. Isolering, kapsling, prinsipper for ventilasjon, brannhemmende og energisparende tiltak inngår også. Videre omfatter hovedområdet oppstart, drift og vedlikehold av enkle ventilasjonsanlegg. Arbeid etter ergonomiske prinsipper og kildesortering hører også med.

Fasade

Hovedområdet handler om falsede veggtekkinger og prefabrikkerte fasadesystem. Det omfatter også beslagløsninger for totrinnstetting. Estetiske og arkitektoniske uttrykk inngår også.

Tak

Hovedområdet handler om ulike metoder for tekking av tak og beslagarbeid på tak. Det omfatter også tekking med metallplater i form av falsede løsninger, profilerte platetak, takstein og skifer. Bånd-, skive- og omleggstekkinger inngår i hovedområdet. Takets konstruksjon og oppbygging og hindring av fukt- og lekkasje inngår også.

Verkstedproduksjon

Hovedområdet handler om ulike typer arbeid som foregår på verksted. Det omfatter også produksjon, teknikker og utvikling av produkter. Bruk av verktøy, maskiner og materialer inngår i hovedområdet. Sikringstiltak og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I ventilasjons- og blikkenslagerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i ventilasjons- og blikkenslagerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i ventilasjons- og blikkenslagerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i ventilasjons- og blikkenslagerfagetinnebærer å beregne tid og kostnader, vekt, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for beregning av masser og styrkeforhold, bruk av målestokk og beregning av vinkler.

Å kunne bruke digitale verktøy  i ventilasjons- og blikkenslagerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon.

Kompetansemål

Etter Vg3

Ventilasjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• bruke tegninger og montere kanalnett med tilhørende komponenter
• ta mål av, lage og montere kanaldetaljer og komponenter i et teknisk rom
• gjøre rede for ulike ventilasjonssystemer, energisparende tiltak og energieffektive kanalnett
• utføre gjennomføringer på tak og vegg og hindre innsig av fukt
• brannsikre og branntette gjennomføringer for kanalanlegg
• foreta enkel styring, oppstart, drift og vedlikehold av enkle ventilasjonsanlegg
• bruke ulike isolasjonstyper mot kulde, varme og lyd
• utføre enkel kapsling
• kildesortere og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• utføre arbeid i tråd med ergonomiske prinsipper

Fasade

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• utføre utlekting som underlag for eget arbeid
• ta mål av, lage og montere kassettvegg og panelfasade
• montere prefabrikkerte fasadesystemer
• utføre enkeltfalset og vinkelfalset skivekledning
• lage falsede hjørner og hjørneløsninger med beslag
• ramme inn dører og vinduer med beslag
• bruke ulike innfestingsmetoder
• vurdere fasaden ut fra et estetisk perspektiv

Tak

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• utføre dobbeltfalset båndtekking og enkeltfalset skivetekking
• legge omleggstekkinger med opplekting, undertetting og tilhørende beslaG
• false gjennomføringer og tekke detaljer
• lage og montere gradrenne, hengeskive og kantavslutninger i falsede tak
• montere ulike takrenner og nedløp med tilhørende beslag
• montere sikringsutstyr i samsvar med gjeldende regelverk
• gjøre rede for underlag, innfestingsmetoder, isolasjon og lufting

Verkstedproduksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeid
• produsere beslag og detaljer til tak og fasader
• utføre ulike skjøte- og falseteknikker og sammenføyingsmetoder
• tegne, utfolde og produsere ventilasjonsdeler
• arbeide etter tegning og beskrivelse
• bruke metall til utsmykking, interiørdetaljer og nytteprodukter
• transportere, lagre, oppbevare og emballere ulike typer produkter
• velge og bruke materialer
• bruke og vedlikeholde verktøy og maskiner
• følge system for internkontroll og kvalitetssikring
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang

Vurdering

Vg3 ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Ventilasjon  Fasade  Tak  Verkstedproduksjon	Alle skal opp til svenneprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

TAKTEKKERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Taktekkerfaget har lange tradisjoner innen vedlikehold og tekking av tak og legging av membran. Faget skal tilfredsstille samfunnets krav til taktekking som beskytter bygninger og tunnelrom mot brann fuktighet, varmetap og andre klimapåkjenninger. Faget skal også ivareta estetisk utforming og tilpassing av tekking til takets arkitektoniske form og uttrykk.

Opplæringen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innen taktekking av nybygg, rehabilitering, service og reparasjon av takbelegg og membraner. Videre skal opplæringen bidra til å fremme gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen i faget skal vektlegge helse og miljø og fremme egen og andres sikkerhet i forbindelse med arbeid på tak.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er taktekker.

Struktur 

Taktekkerfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om ulike tekkematerialer, tekkemetoder, mekanisk forankring og isolering. Videre omfatter det tekking av nybygg, rehabilitering og legging av membraner. Vurdering av skader på tak og behov for vedlikehold og rehabilitering av gammel tekning inngår også. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler om kunnskap om ulike tekke- og isolasjonsmaterialer og deres oppbygning, egenskaper og bruksområder. Vurdering av tekke- og isolasjonsmaterialer med tanke på miljøet og ytre påvirkninger inngår også. Hovedområdet omfatter dessuten prinsippene for tekking med ulike materialer. Fagets historiske utvikling og plass i samfunnet inngår. Det handler også om estetisk utforming, takets arkitektoniske form og uttrykk. Tegning og arbeidsbeskrivelser inngår.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I taktekkerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i taktekkerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i taktekkerfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i taktekkerfaget innebærerå beregne tidsforbruk, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger. Dessuten betyr det bruk av målestokk, måltaking og beregning av vinkler og fall knyttet til konstruksjoner.

Å kunne bruke digitale verktøy  i taktekkerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til måling, beregning, bildebehandling og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid
• montere og plassere ulike typer forankringer for ulike typer belegg
• utføre ballastering av tekkinger og membraner
• utføre diffusjonstetting
• utføre ett- og flerlagstekninger med detaljer
• montere list- og profiltekking
• montere ulike typer overdekkinger
• montere ulike typer rotbeskyttelse på konstruksjoner med jorddekke
• utbedre og tekke om eldre tak
• feilsøke på tak med lekkasje
• vurdere behov for reparasjon og vedlikehold
• utføre membrantekking
• sveise med varmluft og åpen flamme og utføre beslagarbeider i forbindelse med tekking
• utføre isolering med nødvendig falloppbygging
• montere avløp
• arbeide i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet  
• utføre arbeid i tråd med ergonomiske prinsipper

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• følge krav til profesjonell kundebehandling og kvalitetssikringssystem
• gjøre rede for ulike taktyper og materialer og deres oppbygning, bruksområder og funksjon
• begrunne valg av tekkematerialer 
• gjøre rede for hvordan ulike former for last virker  
• lage skisser, følge tegninger og arbeidsbeskrivelser og utføre ulike beregninger
• arbeide ut fra estetiske hensyn
• sikre seg selv og andre mot fall og andre ulykker under arbeid på tak
• bruke verne- og sikkerhetsutstyr
• behandle farlige stoffer og farlig avfall etter gjeldende regelverk
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen

 Vurdering

Vg3 taktekkerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fire virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

GLASSFAGET - VG2 og VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2007

Formål

Bruk av glass som bygningsmateriale har tradisjoner fra antikkens sandstøpte vindusglass til dagens bygninger med fasader og tak av industriprodusert glass. Glassfaget omfatter bearbeiding, montering, service på og vedlikehold av glass- og glassprodukter til bygg, transportmidler og innramming. Faget skal bidra til å sikre bygg mot vær og vind og å sørge for godt inneklima og lavere energiforbruk. Det skal også medvirke til å dekke samfunnets behov for kompetanse innen produksjon, reparasjon og montering av glass. Ved å utvikle dyktige fagarbeidere skal faget bidra til bærekraftig utvikling knyttet til bruk av glass.

Opplæringen skal utvikle den enkeltes evne til å mestre utfordrende arbeidsoppgaver og å håndtere den kontinuerlige utviklingen av metoder, materialer og kvalitet innen fagområdet. Den skal også bidra til å fremme selvstendighet, kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kolleger og andre samarbeidspartnere. Videre skal opplæringen vise fagets bredde fra tradisjonelt håndverk til industriell bearbeiding av glass og glassrelaterte produkter i transportmidler, bygg og interiør.

Opplæringen skal legge vekt på å utvikle faglig felleskap og bransjeforståelse, og legge grunnlaget for profesjonell yrkesutøvelse. Ved å bruke ulike læringsarenaer og å samarbeide med det lokale næringslivet kan det legges til rette for utviklende arbeidsprosesser.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er glassfagarbeider.

Struktur 

Glassfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområder

Årstrinn	Hovedområder
Vg2 og Vg3 /   opplæring i bedrift	Produksjon	Montering og service	Bransjelære

Lærlingen skal ha fellesfag etter bestemmelser gitt av Kunnskapsdepartementet.

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet dreier seg om skjæring, bearbeiding, innramming og behandling av glass. Det omfatter også sliping, polering, herding, laminering av glass, og produksjon av funksjonsglass.  Fasadedelen dreier seg om produksjon, bearbeiding og montering av glass og fasadeløsninger. Bruk og vedlikehold av produksjonsverktøy og maskiner står sentralt i hovedområdet. Helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bruk av verne- og sikkerhetsutstyr inngår også i hovedområdet.

Montering og service

Hovedområdet dreier seg om montering, service, reparasjon og vedlikehold av glass og plast til eksteriør- og interiørbruk. I hovedområdet inngår glass i transportmidler, og innramming. Det omfatter også montering og vedlikehold av solavskjerminger, låser og beslag. Planlegging, utføring, dokumentasjon og vurdering av arbeidet står sentralt i hovedområdet.

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om materialkunnskap, produkter og produksjonsutstyr. Bruk av skisser og tegninger inngår i hovedområdet. Det omhandler også fagets historie og plass i samfunnet. Bruk av digitale verktøy står sentralt i hovedområdet.  Helse, miljø og sikkerhet, kvalitetssikring og dokumentasjon inngår også i hovedområdet.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I glassfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i glassfaget innebærer å kunne kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i glassfaget innebærer å kunne finne fram i relevant faglitteratur og aktuelle lover, forskrifter og standarder. Det innebærer også å kunne forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger og produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i glassfaget innebærer å kunne foreta ulike beregninger knyttet til dimensjonering av glassløsninger, energisparing og økonomiske konsekvenser av ressursbruk og metodevalg. Det innebærer også å kunne ta mål, beregne høyder og vinkler og anvende målestokk i forbindelse med målsatte tegninger.

Å kunne bruke digitale verktøy  i glassfaget innebærer å kunne bruke dem i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Målet for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk og preaksepterte løsninger
• skjære og bearbeide glass, plast, kartong og metaller ved å bruke ulike metoder
• kappe til og sette sammen rammer av ulike materialer
• utføre liming på glass og sette sammen deler til forskjellige typer glassprodukter
• kappe og sette sammen fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner i aluminium
• produsere isolerruter i ulike dimensjoner og fasonger
• utføre sammenføying, innfesting og fuging i ulike typer bygningsmaterialer
• transportere, lagre, oppbevare og emballere ulike typer produkter
• velge ut, bruke og vedlikeholde maskiner, redskaper og utstyr
• vurdere risiko og utføre arbeidet i samsvar med kravene til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak og bedriftens kvalitetssikringssystem
• bruke digitale kalkulasjons- og regneprogrammer for energibesparelse og dimensjonering av glass
• bruke digitale verktøy i kommunikasjon med kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• håndtere avfall og materialer i forbindelse med en produksjon som ivaretar kravene til sikkerhet, miljø og ressursbruk
• lage enkle skisser og arbeidstegninger
• lese og bruke tegninger og beskrivelser i forbindelse med produksjon
• dokumentere gjennomført kurs i varmearbeider
• bruke egnet verne- og sikkerhetsutstyr i forbindelse med arbeidet

Montering og service

Målet for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med montering og service
• velge ut og bruke materialer tilpasset arbeidsoppgaven og i samsvar med gjeldende regelverk
• montere glass og plast i ulike rammematerialer
• ramme inn fotografier, kunst og andre objekter
• montere dører, vinduer og fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner
• utføre service på vinduer, dører og ulike typer fasadekonstruksjoner og skråstilte konstruksjoner
• gjøre rede for ulike typer solavskjerminger og utføre montasje, service og vedlikehold av dem
• montere og vedlikeholde ulike typer låser og beslag
• montere, reparere og vedlikeholde ulike typer glasskonstruksjoner
• gjøre rede for hvordan ruter med bly- og messinginnfatning er sammensatt, og utføre reparasjoner på dem
• utføre nødvendig forarbeid på karosserier, reparere og montere glass i transportmidler
• montere og utføre service på ulike produkter
• håndtere avfall og materialer i forbindelse med montering og service som ivaretar krav til sikkerhet, miljø og ressursbruk
• lese og bruke tegninger og beskrivelser i forbindelse med montering og service
• følge gjeldende forskrifter ved bruk av stillas, trapper og stiger
• utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk og etiske retningslinjer for faget 

Bransjelære

Målet for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for hovedtrekk ved fagets historiske utvikling og samfunnsmessige betydning
• gjøre rede for egenskapene til glass, plast, metaller, lim og fugemasser og for deres funksjons- og bruksområder
• kartlegge kundenes behov, veilede og informere om aktuelle løsninger
• finne fram og ta i bruk relevant informasjon ved å bruke digitale verktøy
• gjøre rede for ulike produkt- og arbeidsområder

Vurdering

Vg3 glassfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Montering og service  Bransjelære	Alle skal opp til en skriftlig eksamen i faget. Eksamenen må være bestått før fagprøven kan gjennomføres. Eksamenen utarbeides sentralt og sensureres lokalt.   Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres over minst fire virkedager.

Gjennomført kurs i varmearbeid skal ikke inngå i vurderingen, men dokumenteres som eget kursbevis.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

TREVARE- OG BYGGINNREDNINGSFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Trevare- og bygginnredningsbransjens sentrale arbeidsområder er produksjon av vinduer, dører, trapper og andre innredninger av tre. Faget har utviklet seg fra et tradisjonelt håndverksfag, ”snekkerfaget”, til en industri med utstrakt bruk av maskiner og utstyr og bruk av moderne datateknologi. Trevare- og bygginnredningsfaget skal forene tradisjonell håndverkskompetanse med moderne teknologi. Trevarebransjen utnytter skogen som råstoffkilde, og faget skal bidra til en bærekraftig utvikling.

Opplæringen skal bidra til kompetanse på produksjon av vinduer, dører, trapper og ulike faste innredninger som skap, kjøkken og bad. Videre skal opplæringen bidra til kompetanse på materialhåndtering, bruk av maskiner, sammensetnings- og monteringsarbeider og overflatebehandling.

Opplæringen skal også fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Opplæringen i faget skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkesbetegnelse er trevaresnekker.

Struktur 

Trevare- og bygginnredningsfaget består av tohovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om produksjon av ulike typer trevareprodukter. Det omfatter også mottak, lagring og valg av materialer til ulike produksjonsoppgaver. Valg, bruk og enkelt vedlikehold av maskiner, verktøy og utstyr står sentralt. Videre inngår sammensetting av produkter, montering av beslag og tilpassing av andre typer materialer. Riktig oppbevaring og bruk av kjemiske produkter samt overflatebehandling inngår også.  Helse, miljø og sikkerhet, ergonomi og kildesortering står sentralt.

Bransjelære

Hovedområdet handler omkvalitetsstyringssystem. Det omfatter også tegning, tegningsforståelse og produktutvikling. Fagets historie og plass i samfunnet inngår også. Bruk av digitale verktøy til planlegging og produksjon hører med til hovedområdet.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I trevare- og bygginnredningsfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i trevare- og bygginnredningsfaget innebærer å kommunisere med kunder og andre samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i trevare- og bygginnredningsfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsanvisninger, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i trevare- og bygginnredningsfagetinnebærer å beregne tid og pris og å beregne vekt, areal, volum og mengder. Det innebærer også bruk av målestokk og beregning av vinkler og dimensjoner.

Å kunne bruke digitale verktøy  i trevare og bygginnredningsfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til programmering, bildebehandling, måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid
• foreta risikovurdering og utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• utføre mottakskontroll, håndtere og lagre råvarer og materialer med henblikk på kvalitet og økonomi
• måle fuktighet for relevante trematerialer og vurdere egnethet med tanke på sluttproduktet
• velge råvarer og materialer til ulike produkter og produksjonsoppgaver
• vurdere kvaliteten på ulike råvarer og materialer
• velge, stille inn og bruke verktøy, maskiner og tilhørende sikkerhetsutstyr
• utføre enkelt vedlikehold av verktøy, maskiner og utstyr
• utføre enkle programmeringer og lage komponenter ved bruk av digitalt styrte maskiner
• håndtere og oppbevare kjemiske produkter i samsvar med gjeldende regelverk
• sette sammen bedriftens produkter
• forbehandle og overflatebehandle ulike produkter
• emballere og klargjøre produkter for transport
• kildesortere og håndtere avfall etter gjeldende regelverk
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets utvikling og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• dokumentere arbeidet i henhold til tegninger og kravspesifikasjoner
• gjøre rede for prosessen for produktutvikling
• utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og kvalitetsstyringssystem
• bruke digitale verktøy til tegning og konstruksjon og overføre tegningene til digitalt styrte maskiner
• gjøre rede for ulike typer impregneringsmetoder og overflatebehandlingsmetoder

Vurdering

Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til svenneprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på åtte virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

TRELASTFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. februar2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Trelastbransjen har lange tradisjoner som råvareleverandør til byggenæringen i Norge og Europa. Trelastfaget skal ivareta samfunnets krav til produksjon av trematerialer til bygg og anlegg og trevarefabrikker. Faget står også for tørking av trelast og bruk av avfallsprodukter til energiproduksjon. Produksjonen foregår i hovedsak på sagbruk og høvlerier. Faget skal ivareta samfunnets krav til bruk av skogen som fornybar ressurs og bidra til en bærekraftig utvikling for trelastbransjen.

Opplæringen skal utvikle evne til å velge materialer og verktøy, stille inn maskiner og produsere et bredt utvalg av treprodukter. Videre skal opplæringen fremme kreativitet, gode arbeidsvaner, samarbeid og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen skal legge vekt på å utvikle faglig felleskap og bransjeforståelse og legge grunnlaget for en framtidig yrkesutøvelse. Opplæringen skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er fagoperatør i trelastfaget.

Struktur 

Trelastfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om oppdeling av tømmer til skurlast og tørking, sortering og foredling av skurlast til høvlede produkter. Det omfatter også foredling av treet som råstoffkilde til ulike typer trelastprodukter.

Bruk av ulike typer verktøy, maskiner og utstyr inngår. I tillegg inngår planlegging, dokumentasjon, kvalitetskontroll og digitale verktøy. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt. 

Bransjelære

Hovedområdet handler om treet som råstoffkilde og treets egenskaper og anvendelsesområder. Det omfatter også utnyttelse av avfallsstoffer til energiproduksjon. I hovedområdet inngår fagets historiske utvikling og plass i samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I trelastfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i trelastfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i trelastfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i trelastfaget innebærer å beregne tid, pris, vekt, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger. 

Å kunne bruke digitale verktøy  i trelastfaget innebærer bruk i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid
• utføre arbeid etter spesifikasjoner
• velge råvarer, skifte og stille inn maskiner og verktøy
• produsere ulike typer trelastprodukter
• organisere og kvalitetssikre tørkeprosessen fram til ferdig produkt
• kvalitetssortere råstoffer og ferdigprodukter i ulike faser i produksjonsprosessen
• vurdere behov for vedlikehold av skjærende verktøy
• utføre forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr
• bruke digitalt verktøy til programmering av prosesser og utarbeidelse av rapporter
• lagre råvarer og ferdige produkter
• håndtere avfall og kildesortere etter gjeldende regelverk
• lagre, behandle, emballere og ekspedere ulike typer produkter
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• gjøre rede for utnyttelse av treet som råstoffkilde for ulike trelastprodukter
• gjøre rede for trevirkets fysiske og mekaniske egenskaper og anvendelsesområder
• beskrive energibehov og energiproduksjon på basis av avfallsprodukter

Vurdering

Vg3 trelastfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på 14 virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

LIMTREFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. februar2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Trelastbransjen har lange tradisjoner som råvareleverandør til byggenæringen i Norge og Europa. Trelastfaget skal ivareta samfunnets krav til produksjon av trematerialer til bygg og anlegg og trevarefabrikker. Faget står også for tørking av trelast og bruk av avfallsprodukter til energiproduksjon. Produksjonen foregår i hovedsak på sagbruk og høvlerier. Faget skal ivareta samfunnets krav til bruk av skogen som fornybar ressurs og bidra til en bærekraftig utvikling for trelastbransjen.

Opplæringen skal utvikle evne til å velge materialer og verktøy, stille inn maskiner og produsere et bredt utvalg av treprodukter. Videre skal opplæringen fremme kreativitet, gode arbeidsvaner, samarbeid og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen skal legge vekt på å utvikle faglig felleskap og bransjeforståelse og legge grunnlaget for en framtidig yrkesutøvelse. Opplæringen skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er fagoperatør i trelastfaget.

Struktur 

Trelastfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Produksjon

Hovedområdet handler om oppdeling av tømmer til skurlast og tørking, sortering og foredling av skurlast til høvlede produkter. Det omfatter også foredling av treet som råstoffkilde til ulike typer trelastprodukter.

Bruk av ulike typer verktøy, maskiner og utstyr inngår. I tillegg inngår planlegging, dokumentasjon, kvalitetskontroll og digitale verktøy. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt. 

Bransjelære

Hovedområdet handler om treet som råstoffkilde og treets egenskaper og anvendelsesområder. Det omfatter også utnyttelse av avfallsstoffer til energiproduksjon. I hovedområdet inngår fagets historiske utvikling og plass i samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I trelastfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i trelastfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i trelastfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i trelastfaget innebærer å beregne tid, pris, vekt, areal, volum og mengder. Det innebærer også ulike former for masseberegninger. 

Å kunne bruke digitale verktøy  i trelastfaget innebærer bruk i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid
• utføre arbeid etter spesifikasjoner
• velge råvarer, skifte og stille inn maskiner og verktøy
• produsere ulike typer trelastprodukter
• organisere og kvalitetssikre tørkeprosessen fram til ferdig produkt
• kvalitetssortere råstoffer og ferdigprodukter i ulike faser i produksjonsprosessen
• vurdere behov for vedlikehold av skjærende verktøy
• utføre forebyggende vedlikehold av maskiner og utstyr
• bruke digitalt verktøy til programmering av prosesser og utarbeidelse av rapporter
• lagre råvarer og ferdige produkter
• håndtere avfall og kildesortere etter gjeldende regelverk
• lagre, behandle, emballere og ekspedere ulike typer produkter
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper
• følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• gjøre rede for utnyttelse av treet som råstoffkilde for ulike trelastprodukter
• gjøre rede for trevirkets fysiske og mekaniske egenskaper og anvendelsesområder
• beskrive energibehov og energiproduksjon på basis av avfallsprodukter

Vurdering

Vg3 trelastfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på 14 virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

MALERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Målarfaget kan vi spore heilt tilbake til måleri frå steinalderen. Menneska har alltid hatt trong til å dekorere og gjere omgivnadene vakre. Dette finn vi eksempel på i dei eldste bevarte bygga i verda. Dekorative arbeid er framleis ein sentral del av faget. Faget skal dekkje behovet for kompetanse innan overflatebehandling av bygg og installasjonar i samfunnet.

Opplæringa skal medverke til vern, fargesetjing, dekorasjon og vedlikehald av overflater. Vidare skal opplæringa medverke til å utvikle metodar og fremme kreativitet. Opplæringa skal dessutan nytte nye metodar, tekniske hjelpemiddel og miljøvennlege produkt. Opplæringa skal medverke til at arbeidet blir utført rasjonelt og i tråd med gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik.

Det skal òg leggjast vekt på å utvikle fagleg fellesskap og bransjeforståing og evne til kommunikasjon med kollegaer og andre samarbeidspartnarar.

Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittel er målar.

Struktur 

Målarfaget består av to hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Produksjon	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Produksjon

Hovudområdet handlar om overflatebehandling av ubehandla og behandla underlag, både utvendig og innvendig. Det omfattar også vurdering av eigenskapar, tilstand og bruksområde for underlaga. Val og bruk av verktøy og materiale inngår også i hovudområdet. Helse, miljø og tryggleik og kvalitetssikring står sentralt.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om materialkunnskap og produksjonsutstyr. Bruk av rettleiingar, teikningar og oppmålingsverktøy som grunnlag for arbeid og dokumentasjon inngår i hovudområdet. Kundebehandling og yrkesetikk inngår også, i tillegg til faghistorie og kva plass faget har i samfunnet.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der deimedverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I målarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i målarfaget inneber å kommunisere med ulike kundar, kollegaer og samarbeidspartnarar. Det inneber også å kunne dokumentere arbeidsprosessane fram til det ferdige produktet. I tillegg inneber det å kunne diskutere og vurdere faglege løysingar og arbeidsprosessar.

Å kunne lese  i målarfaget inneber å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, monteringsrettleiingar, teikningar, produktomtalar og arbeidsinstruksjonar.

Å kunne rekne  i målarfaget inneber å rekne ut vekt, volum og mengder i samband med overflater i bygg og installasjonar. Det inneber også å ha forståing for økonomiske samanhengar i arbeidet.

Å kunne bruke digitale verktøy  i målarfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det inneber også å bruke slikeverktøy til oppmåling, utrekning og teikning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Produksjon

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• kontrollere og vurdere tilstanden på underlaget og påvise synlege skadar, feil og manglar
• rapportere om avvik som må utbetrast av andre faggrupper
• utføre nødvendig utbetring av underlaget før vidare behandling
• planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeid
• arbeide på ein sikker, økonomisk, rasjonell, estetisk og ergonomisk måte
• velje miljøvennlege produkt som sikrar omsynet til det indre og det ytre miljøet
• ta imot, bruke og oppbevare materiale, verktøy, maskiner og utstyr
• utføre målararbeid, leggje golvbelegg og setje opp veggbelegg på organiske, mineralske og metalliske underlag i samsvar med bestillingar og kravspesifikasjonar  
• justere fargar
• velje, bruke og vedlikehalde verktøy, maskiner og utstyr
• bruke stigar, arbeidsplattformer, personlyftarar og stillas i samsvar med gjeldande regelverk
• bruke verneutstyr
• utføre kjeldesortering og handtere helse- og miljøfarleg avfall i samsvar med gjeldande regelverk
• utføre arbeid i samsvar med gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipp

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for den historiske utviklinga av faget og kva plass det har i samfunnet
• gjere greie for innhaldet i relevante nasjonale og internasjonale regelverk som gjeld dei rettane og pliktene kunden har, under dette reglar om klagerett
• utføre profesjonell kundebehandling og service
• drøfte yrkesetiske prinsipp

• drøfte verdien av samhandling på arbeidsplassen
• gjere greie for val av materiale ut frå ei vurdering av tilstanden til underlaget
• vurdere val av materiale ut frå tilstanden til underlaget
• lese og bruke teikningar og beskrivingar  
• bruke digitale verktøy til oppmåling, informasjonsinnhenting, kommunikasjon og dokumentasjon
• gi overslag overtids- og materialforbruk forei arbeidsoppgåve
• følgje internkontrollsystemet

Vurdering

Vg3 målarfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Produksjon  Bransjelære	Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på fem vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.

 

INDUSTRIMALERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Industrimalerfaget har stor betydning for vern av overflater av installasjoner innen industrien, bygg og anlegg, terminalanlegg, kraftverk og skipsverft. Særlig oppsving fikk faget på 1970-tallet i forbindelse med oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Faget omfatter forbehandling og oppbygging av korrosjonshindrende og brannsbeskyttende belegg på stålkonstruksjoner og metaller. Faget skal ivareta samfunnsmessige, økonomiske og estetiske verdier og bidra til å dekke samfunnets behov for kompetanse innen korrosjonsvern.

Opplæringen skal bidra til kompetanse på blåserensing, sprøytemaling, metallisering og tankcoating, materialer og kvalitet. Opplæringen skal fremme bruk av tekniske hjelpemidler og miljøvennlige produkter. Videre skal opplæringen vise fagets bredde fra tradisjonelt håndverk til industriell overflatebehandling.

Opplæringen skal også bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Videre skal opplæringen vise fagets bredde som tradisjonelt håndverk. Opplæringen i faget skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrksetittel er industrimaler.

Struktur 

Industrimalerfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Forbehandling og påføring	Verne- og miljøarbeid	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Forbehandling og påføring

Hovedområdet handler om vurdering av underlag. Det omfatter også sandblåsing, maskering og preservering av underlag og bruk av ulike typer påføringsteknikker. Videre inngår ulike typer materialer og valg av verktøy og utstyr til forbehandling og påføring.

Verne- og miljøarbeid

Hovedområdet handler om helse, miljø og sikkerhet. Det omfatter også risikovurdering og håndtering av kjemikalier og avfall i henhold til gjeldende regelverk. Bruk av arbeidsplattformer og stillas står sentralt.  

Bransjelære

Hovedområdet handler om materialkunnskap, produkter og produksjonsutstyr. Det omfatter også fagets utvikling og plass i samfunnet. Bruk av digitale verktøy til informasjonsinnhenting inngår i hovedområdet. 

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I industrimalerfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i industrimalerfaget innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i industrimalerfaget innebærer å finne fram til relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i industrimalerfaget innebærer å beregne tid, pris, areal, volum og mengder. Det innebærer også å ta mål av overflater.

Å kunne bruke digitale verktøy  i industrimalerfaget innebærer å bruke digitale verktøy i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av slike verktøy til beregninger, tegning, bildebehandling og føring av sjekklister knyttet til kvalitetssikring.

Kompetansemål

Etter Vg3

Forbehandling og påføring

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• vurdere behov for forbehandling på ulike underlag
• utføre sandblåsing og andre relevante forbehandlingsmetoder
• vurdere rustgrad og renhetsgrad etter gjeldende standarder
• vurdere om underlaget tilfredsstiller gjeldende krav, før påføring av maling og annet belegg
• utføre maskering og preservering i forbindelse med forbehandling og påføring
• utføre tykkelsesbygging med belegg på vanskelige tilgjengelige steder
• bruke ulike typer påføringsutstyr
• påføre ulike typer maling og annet belegg
• velge, bruke og vedlikeholde verktøy og maskiner
• planlegge og utføre arbeidet i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet

Verne- og miljøarbeid

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• foreta risikovurdering av egne arbeider i henhold til gjeldende regelverk
• bruke personlig verneutstyr tilpasset produkttype og arbeidsoppgave
• bruke stiger, arbeidsplattformer og stillaser i henhold til gjeldende regelverk
• håndtere avfallsprodukter etter gjeldende regelverk for behandling av spesialavfall
• håndtere helsefarlige kjemikalier i henhold til opplysninger i stoffkartoteket
• bruke arbeidsutstyr, verktøy og maskiner i henhold til gjeldende regelverk
• utføre arbeidet rasjonelt og økonomisk
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
• vurdere og dokumentere eget arbeid og utføre kvalitetssikring

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets utvikling og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen
• drøfte yrkesetiske retningslinjer
• gjøre rede for egenskaper og funksjonsområder til ulike materialer og produkter
• bruke digitale verktøy til informasjonsinnhenting

Vurdering

Vg3 industrimalerfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Forbehandling og påføring  Verne- og miljøarbeid  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

RENHOLDSOPERATØRFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. februar2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2008.

Formål

Renholdsoperatører skal bidra til vedlikehold av overflater i ulike typer bygg, anlegg og transportmidler. Faget er et forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfag. Renholdsoperatørfaget skal søke å sikre et godt innemiljø, materielle verdier og hygiene. Faget skal bidra til kunnskap om bruk av kjemikalier, metoder og materialer og miljøvennlige produkter og metoder.

Opplæringen skal gi kompetanse på regelmessig og periodisk renhold og spesialrenhold i ulike typer bygg og transportmidler. Videre skal opplæringen vektlegge rengjøring og vedlikehold av vegger, himlinger, gulv og inventar. Opplæringen skal legge vekt på kravene til estetikk, økonomi, hygiene og innemiljø. Den skal også bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Opplæringen skal bidra til etisk bevisstgjøring, flerkulturell forståelse, likeverd og respekt. Den skal legge vekt på å utvikle faglig fellesskap og bransjeforståelse. Opplæringen skal også ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er renholdsoperatør.

Struktur 

Renholdsoperatørfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift	Planlegging	Renhold	Bransjelære

Beskrivelse av hovedområdene

Planlegging

Hovedområdet handler om bruk av ulike systemer for planlegging og bruk av godkjente standarder for å ivareta innemiljøet. Det omfatter også bruk av tegninger og arbeidsbeskrivelser. Utvikling av renholdsplaner og vurdering av kostnadseffektive og ergonomiske metoder står sentralt. Risikovurdering og bruk av verneutstyr inngår.

Renhold

Hovedområdet handler om ulike typer overflatebehandlinger i bygg og anlegg, installasjoner og transportmidler. Regelmessig periodisk renhold og spesialrenhold av behandlede og ubehandlede overflater inngår også. Valg og bruk av utstyr, kjemikalier og metoder står sentralt. Videre inngår estetikk og vurdering av egenskaper, tilstand og bruksområder for overflater og renholdsobjekter, i tillegg til helse, miljø og sikkerhet. Bruk av digitale verktøy for planlegging, informasjon og dokumentasjon inngår også.

Bransjelære

Hovedområdet handler om fagets historie og plass i samfunnet. Det omfatter også arbeidsrutiner, kvalitetssikring og etikk.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.  I renholdsoperatørfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i renholdsoperatørfaget innebærer å kommunisere med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser.

Å kunne lese  i renholdsoperatørfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i renholdsoperatørfaget innebærer å beregne tid, areal, mengder og overflater i bygg, anlegg, installasjoner og transportmidler.

Å kunne bruke digitale verktøy i renholdsoperatørfaget innebærer å bruke digitale verktøy i planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Anvendelse av slike verktøy omfatter bruk av digitale måleverktøy, beregninger, tegning, bildebehandling og føring av sjekklister knyttet til kvalitetssikring.

Kompetansemål

Etter Vg3

Planlegging

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge og kalkulere arbeidetter tegninger og beskrivelser
• bruke digitale verktøy til planlegging og beregning
• vurdere renholdsbehov, utarbeide renholdsplaner og rapportere om dette
• vurdere renholdsmetoder for ulike typer overflatematerialer på himling, vegger, gulv og inventar
• velge kostnadseffektive metoder
• velge renholdsutstyr ut fra ergonomiske prinsipper
• foreta risikovurdering og bruke egnet verneutstyr
   

Renhold

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne  

• utføre ulike typer overflatebehandling for å sikre et godt innemiljø
• bruke egnet arbeidsutstyr, metoder og maskiner 
• arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper
• bruke digitale verktøy i arbeid med informasjon og dokumentasjon
• utføre renhold og vedlikehold i henhold til tegninger og arbeidsbeskrivelser
• vurdere kvalitet og estetikk i arbeidet
• utføre renhold av myke, halvharde og harde overflater
• begrunne valg av kjemikalier, utstyr og metoder
• identifisere ulike typer smuss, utføre egnet renhold og vurdere resultatet
• bruke maskinelt renholdsutstyr  
• utføre spesialrenhold for forebygging av smitte
• rengjøre datamaskiner, audiovisuelt utstyr og telefoner
• bruke måleinstrumenter som ledd i å sikre et godt inneklima
• utføre renhold etter ulike typer skadesanering
• utføre regelmessig og periodisk renhold
• fjerne tagging og graffiti og gjøre rede for ulike typer fasaderenhold
• kildesortere og håndtere helsefarlige kjemikalier og spesialavfall etter gjeldende regelverk
• utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• utføre profesjonell kundebehandling og service

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets historie og plass i samfunnet
• gjøre rede for innholdet i relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk som gjelder kundens rettigheter og plikter, herunder regler om klageadgang
• følge etiske retningslinjer for faget og bransjen
• gjøre rede for gjeldende regelverk om helse, miljø og sikkerhet ogomkvalitetssikringsrutiner
• drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen

Vurdering

Vg3 renholdsoperatørfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Planlegging  Renhold  Bransjelære	Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på tre virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

STEINFAGET - VG2 og VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2007.

Formål 

Steinfaget er opprinnelig et håndverksfag med lange tradisjoner. I dag består steinindustrien av mange små og noen større bedrifter, hvor arbeidsoppgavene kan være svært forskjellige og fagutførelsen variere fra manuelt arbeid til industrialisert virksomhet som er basert på ny teknologi og avanserte maskiner.

Steinfaget skal bidra til å utdanne profesjonelle yrkesutøvere innen utvinning og bearbeiding av naturstein til halvfabrikata eller ferdige produkter som monumenter, belegningsstein eller elementer for bygningsformål. For å møte internasjonal konkurranse og økte krav til effektivitet, kvalitet og estetisk utforming skal steinfaget legge vekt på faglig oppdatering, bruk av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Steinfaget skal også bidra til å utvikle forståelse av hva det betyr å ta hensyn til natur og miljø.  

Opplæringen skal kvalifisere for ulike typer arbeidsoperasjoner, fra utvinning til bearbeiding og montering av ulike steintyper. Opplæringen skal legge vekt på kvalitet i yrkesutøvelsen og å kunne vurdere steinmaterialer både kritisk og faglig, slik at materialene blir utnyttet på miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Steinfaget skal på den måten bidra til å øke bevisstheten om de miljømessige utfordringene som er knyttet til ressursbruk og inngrep i naturen. Opplæringen skal også utvikle evne til å arbeide nøyaktig og selvstendig etter prosedyrer, tegninger og beskrivelser.

For å sikre gode løsninger på oppgavene og god kvalitet på de ferdige produktene skal det legges vekt på praktisk opplæring og tverrfaglig samarbeid. For å legge grunnlaget for bred faglig kompetanse skal opplæringen legge vekt på å knytte sammen teori og praksis.

Innsikt i og betydningen av å kunne følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og bedriftens kvalitetssikringssystem skal være sentrale elementer i opplæringen. Ved å legge til rette for varierte og interessante arbeidsoppgaver kan opplæringen bidra til å fremme kreativitet og nyskaping og stimulere til personlig og faglig utviking.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er steinfagarbeider.

Struktur   

Steinfaget består av fire hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
Vg2 og Vg3 /  opplæring i bedrift	Bruddvirksomhet	Bearbeiding	Montering	Bransjelære

Lærlingen skal ha fellesfag etter bestemmelser gitt av Kunnskapsdepartementet.

 

Beskrivelse av hovedområdene

Bruddvirksomhet

Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning av stein fra ulike typer bergarter. I hovedområdet inngår også bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Planlegging, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid er en del av hovedområdet. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt. 

Bearbeiding

Hovedområdet dreier seg om ulike metoder for videreforedling av råmaterialer. Vurdering og klassifisering av ulike typer råmaterialer inngår i hovedområdet. Tegning og tegningsforståelse inngår. Bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr står sentralt. Hovedområdet handler også om håndverksmessig og maskinell overflatebehandling av stein. Kvalitetssikring er sentralt i hovedområdet.

Montering

Hovedområdet dreier seg om innvendig og utvendig montering av ulike typer steinprodukter etter tegninger og arbeidsbeskrivelser. Bruk av ulike tekniske løsninger og krav til utførelsen inngår i hovedområdet. Helse, miljø, sikkerhet og ressursbruk står sentralt. 

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om bruk av tegninger og arbeidsbeskrivelser som grunnlag for produksjon, vurdering og dokumentasjon. Fagets historie og plass i samfunnet inngår også i hovedområdet. Helse, miljø, sikkerhet og kvalitetssikring står sentralt. Forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er også en del av området. Det handler også om egenskaper ved og lagring og transport av sprengstoff og tennmidler.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av

fagkompetansen. I steinfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i steinfaget innebærer å kunne kommunisere med kunder, kolleger,leverandører og andre samarbeidspartnere, og å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å kunne dokumentere arbeidsprosesser fram til ferdig produkt. 

Å kunne lese  i steinfaget innebærer å kunne finne relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å kunne forstå og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne i steinfaget innebærer å kunne beregne tid, volum, mengder, størrelser og masser, tid og kostnader. Det innebærer også å kunne ta mål, beregne høyder og vinkler og anvende målestokk.

Å kunne bruke digitale verktøy i steinfaget innebærer å kunne bruke dem ved planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også å kunne bruke digitale verktøy til måling, beregning og tegning, billedbehandling og føring av sjekklister til kvalitetssikring.

Kompetansemål

Etter Vg3

Bruddvirksomhet

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med bruddvirksomhet
• gjøre rede for egenskapene ved ulike typer bergarter
• vurdere borbarhet og sprengbarhet av ulike typer bergarter
• anvise bust, kløyv og svall i ulike typer bergarter 
• planlegge og gjennomføre boring i ulike typer bergarter
• bruke maskiner og produksjonsutstyr og foreta enkelt vedlikehold
• gjennomføre varslingsrutiner før og etter sprengningsarbeider i samsvar med gjeldende regelverk
• spalte skifer ved ulik temperatur og fuktighet
• utføre arbeid i samsvar med gjeldende regelverk for bruddvirksomhet
• ta vare på hensynet til natur og miljø i produksjonen
• bruke verne- og sikkerhetsutstyr 

Bearbeiding

Mål for  opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med bearbeiding
• lese og bruke tegninger og arbeidsbeskrivelser
• vurdere kvaliteten av og klassifisere ulike typer råmaterialer i samsvar med gjeldende kvalitetskrav
• bruke maskiner og utstyr til bearbeiding av stein til ferdige produkter
• utføre ulike typer manuell og maskinell overflatebehandling av stein
• utføre enkelt vedlikehold av maskiner og utstyr

Montering

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med montering
• lese og bruke tegninger og arbeidsbeskrivelser
• vurdere egnet monteringsmåte for ulike arbeidsoppgaver
• montere steinprodukter på innvendige og utvendige fasader og konstruksjoner
• utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og bransjens estetiske normer
• håndtere avfall og materialer i samsvar med krav til sikkerhet, miljø og ressursbruk
• montere stillas i samsvar med gjeldende forskrift

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets opprinnelse og plass i samfunnet
• bruke digitale verktøy og lage tegninger og arbeidsbeskrivelser
• gjøre rede for egenskapene ved og bruken av sprengstoff og tennmidler til ulike typer sprengningsarbeid
• gjøre rede for lagring og transport av ulike typer sprengstoff og tennmidler
• følge gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet og bedriftens krav til kvalitetssikring

Vurdering

Vg3 steinfaget

Bestemmelser for sluttvurdering:

Hovedområder	Ordning
Bruddvirksomhet  Bearbeiding  Montering  Bransjelære	Alle skal opp til en skriftlig eksamen i faget. Eksamenen må være bestått før fagprøven kan gjennomføres. Eksamenen utarbeides sentralt og sensureres lokalt.   Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres over minst fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

FEIERFAGET - VG2 og VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra 1. august 2007.

Formål 

I Norden har feierfaget røtter tilbake til 1600-tallet, da den dansk-norske kongen Kristian IV hentet faglærte feiere fra Tyskland for å feie skorsteinene på sine slott. Siden den gang har faget utviklet seg mye og tilpasset seg tidens krav. Brannforebyggende tiltak, tilsyn og informasjon har i dag en mer sentral rolle enn tidligere, da feiing av skorsteiner var hovedbeskjeftigelsen.

De samfunnsmessige konsekvensene av branner er alvorlige med hensyn til både personskader og økonomiske tap. Gjennom informasjon om riktig montering og bruk av fyringsanlegg og andre brannforebyggende tiltak skal feierfaget bidra til å forebygge brann og annen skade. Feierfaget kan på den måten medvirke til å sikre store samfunnsverdier. Videre skal faget bidra til å redusere utslipp fra fyringsanlegg, og dermed bekjempe luftforurensning og hindre skader på miljøet.

Opplæringen skal utvikle lærlingens evne til å mestre utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til brannforebyggende tiltak som tekniske løsninger, rømningsveier, varslings- og slokkingsanlegg og lagring av brannfarlige produkter. Opplæringen skal legge vekt på evnen til å kommunisere med kunder og kolleger og bidra til å fremme tverrfaglig samarbeid. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet skal spille en sentral rolle i arbeidet med faget. Videre skal opplæringen stimulere til kreativitet, nyskaping og faglig oppdatering, både innen ny teknologi og produktutvikling. Opplæringen skal også utvikle lærlingens evne til å arbeide nøyaktig og selvstendig etter tegninger. Den skal legges slik til rette at lærlingen dyktiggjøres i å følge gjeldende regelverk og prosedyrer, og utvikler evnen til å planlegge, vurdere og dokumentere eget arbeid.

Fullført og bestått opplæring fører fram til svennebrev. Yrkestittel er feier.

Struktur

Feierfaget består av to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene

Årstrinn	Hovedområder
Vg2 og Vg3/opplæring i bedrift	Forebyggende brannvern	Bransjelære

Lærlingen skal ha fellesfag etter bestemmelser gitt av Kunnskapsdepartementet.

Beskrivelse av hovedområdene

Forebyggende brannvern

Hovedområdet dreier seg om brannforebyggende tilsyn, fyringsteknikk, skorsteinsteknikk og skadebegrensning. Det handler om å vurdere branntekniske løsninger og ulike brannsikringstiltak i bygninger. Veiledning i montering og bruk av fyringsanlegg inngår. Bruk av og veiledning om slokkemidler og slokkemetoder er en del av hovedområdet. Hovedområdet handler om å lage og bruke egnet verktøy til feiing av skorsteiner og ildsteder. Analyse og kontroll av fyringsanlegg, informasjon, veiledning og rapportering inngår. Helse, miljø, sikkerhet og kvalitetssikring står sentralt i hovedområdet.

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om de branntekniske egenskapene til bygningsmaterialer og bygningskonstruksjoner. Hovedområdet omfatter gjeldende regelverk, etiske retningslinjer, kundebehandling og tverrfaglig samarbeid. Det omhandler fagets historie og plass i samfunnet og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I hovedområdet inngår utslipp av forbrenningsgasser og varslings- og sprinkleranlegg.

Grunnleggende ferdigheter

 

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig  i feierfaget innebærer å kunne kommunisere med kunder og ulike samarbeidspartnere, og å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å kunne rapportere og dokumentere eget arbeid. 

Å kunne lese  i feierfaget innebærer å kunne finne fram i relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å kunne forstå og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i feierfaget innebærer å kunne beregne volum, mengder, størrelser, kostnader og ressursbruk. Det innebærer å kunne ta mål, anvende målestokk etter målsatte tegninger og foreta beregninger knyttet til fyringsteknikk og ulike branntekniske løsninger.

Å kunne benytte digitale verktøy i feierfaget innebærer å kunne bruke dem i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale redskaper til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Forebyggende brannvern

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med forebyggende brannvern
• utføre brannforebyggende tilsyn i henhold til gjeldende regelverk
• utarbeide og presentere informasjon om forebyggende brannvern
• kontrollere og feie ulike typer fyringsanlegg etter gjeldende regelverk, krav til brannsikkerhet og kvalitet
• informere om utslipp av forbrenningsgasser, foreslå og iverksette tiltak som begrenser miljøutslipp
• veilede om montering og bruk av fyringsanlegg
• bruke digitale verktøy og utarbeide rapporter i forbindelse med tilsyn og feiing
• vurdere branntekniske løsninger i bygninger, påpeke avvik og gi anmerkninger
• utføre røykgassanalyse i fyringsanlegg, vurdere fyringsteknisk tap, stråletap og stillstandstap, og foreslå forbedringstiltak 
• lage og tilpasse nødvendige verktøy for feiing og bruke teknisk utstyr for kontroll av fyringsanlegg
• bruke egnet verktøy og feie alle typer skorsteiner, røykkanaler og ildsteder
• justere ildsteder for å forebygge brann, forurensning og beksotdannelse, og veilede om riktig fyring
• veilede om alternative oppvarmingssystemer og foreslå egnede løsninger
• vurdere hvordan skorstein, ildsted og ventilasjon fungerer sammen, og foreta beregninger i forbindelse med dette
• vurdere behov for rehabilitering ut fra skorsteinens tilstand, og foreslå metoder og materialer for utbedring
• velge og bruke ulike typer slokkemidler og slokkemetoder, og veilede om dem
• bruke sikkerhets- og verneutstyr i henhold til gjeldende regelverk
• følge etiske retningslinjer som gjelder for faget
• arbeide i samsvar med kravene til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets opprinnelse, utvikling, organisering og plass i samfunnet
• veilede om termiske, mekaniske og branntekniske egenskaper ved ulike bygningsmaterialer
• veilede om branntekniske klasseinndelinger av bygningskonstruksjoner og bygningsmaterialer, og skille mellom dem
• gjøre rede for gjeldende regelverk for lagring og oppbevaring av brannfarlige varer
• gjøre rede for hvordan varslings- og sprinkleranlegg er bygd opp og fungerer
• oppfylle bedriftens krav til kundebehandling og samarbeide med kolleger og andre yrkesgrupper
• bruke digitale verktøy og finne fram i lover og forskrifter som gjelder for faget

Vurdering

Vg3 feierfaget

Bestemmelser for sluttvurdering

Hovedområder	Ordning
Forebyggende brannvern  Bransjelære	Alle skal opp til en skriftlig eksamen i faget. Eksamenen må være bestått før svenneprøven kan gjennomføres. Eksamenen utarbeides sentralt og sensureres lokalt.   Alle skal opp til svenneprøven, som normalt skal gjennomføres over minst fem virkedager.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

ISOLATØRFAGET - VG2 og VG3 opplæring i bedrift

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra: 1. august 2007.

Formål

Isolatørfaget omfatter hovedsakelig isolering av rør, tanker, ståldekk og stålvegger mot varme, kulde, lyd og brann. Faget skal bidra til å oppfylle de strenge kvalitetskravene som stilles til isolasjon i bygninger, på skip og innen kjemisk, olje- og gassbasert industri. Manglende isolering kan få alvorlige økonomiske konsekvenser og skade miljøet. Ved effektiv ressursutnyttelse, som tar hensyn til natur og miljø, kan derfor isolatørfaget medvirke til å sikre betydelige samfunnmessige verdier og bidra til bærekraftig utvikling.

Opplæringen skal utvikle evnen å arbeide nøyaktig og selvstendig etter gjeldende regelverk og prosedyrer, tegninger og kravspesifikasjoner. Den skal også bidra til å øve opp lærlingens evne til å mestre de krav som stilles til tekniske ferdigheter og kvalitet i yrkesutøvelsen. Videre skal faget stimulere til kreativ tenkning og utvikle evnen til å kommunisere med kunder, kolleger og andre samarbeidspartnere. Opplæringen skal også fremme faglig bevissthet og tverrfaglig samarbeid. I det faglige arbeidet skal det legges vekt på helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er isolatør.

Struktur

Faget er strukturert i to hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg2 ogVg3 / opplæring i bedrift	Isolering og overflatebeskyttelse	Bransjelære

Lærlingen skal ha fellesfag etter bestemmelser gitt av Kunnskapsdepartementet.

Beskrivelse av hovedområdene

Isolering og overflatebeskyttelse

Hovedområdet dreier seg om montering av ulike typer isolasjonsløsninger mot varme, kulde, lyd og brann. Produksjon og montering av bekledninger for beskyttelse mot vær og mekanisk påvirkning inngår i hovedområdet. I hovedområdet inngår også installasjon av panelsystemer, himlinger, dører og gulv. Bruk av redskaper, materialer og produktkunnskaper står sentralt. Planlegging, dokumentasjon, registrering og avviksrapportering er en del av hovedområdet. 

Bransjelære

Hovedområdet dreier seg om tegningsforståelse, materialegenskaper og beregning av materialforbruk. Planlegging, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i hovedområdet helse, miljø og sikkerhet, og kvalitetssikring står sentralt. Hovedområdet omhandler også fagets regelverk og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I isolatørfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i isolatørfaget innebærer å kommunisere med kunder, kolleger og leverandører om planlegging av arbeidet, faglige løsninger og risikovurderinger. Det innebærer også å dokumentere utført arbeid skriftlig.  

Å kunne lese  i isolatørfaget innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

Å kunne regne  i isolatørfaget innebærer å beregne volum, mengder, størrelser, tid og kostnader. Det innebærer også å ta mål og anvende målestokk. 

Å kunne bruke digitale verktøy  i isolatørfaget innebærer å bruke dem i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også å kunne bruke digitale verktøy til måling, beregning og tegning.

Kompetansemål  

Etter Vg3

Isolering og overflatebeskyttelse

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med isolering og overflatebeskyttelse
• utføre arbeid i henhold til gjeldende regelverk for faget
• velge ut og montere isolasjons- og brannsikringsprodukter mot varme, kulde, brann og lyd 
• velge branntettingsmetode og utføre ulike typer passiv brannbeskyttelse innen bygg, industri, på skip og offshore
• montere ulike typer isolasjon og overflatebeskyttelse på rør, ventiler, beholdere og tankanlegg
• bruke ulike typer tynnplatemetaller og lage overflatebeskyttelse og festeanordninger til rør, ventiler, beholdere og tankanlegg
• lage og montere isolasjons- og brannsikringsputer
• montere isolasjonsjakker
• dokumentere gjennomført kurs i varme arbeider 
• velge ut og bruke verktøy og utstyr
• foreta målinger og utarbeide skisser for prefabrikkering i samsvar med tegninger, skjemaer og standarder 
• montere veggsystemer, himlinger, dører, vinduer og møbler
• montere kjøle- og fryseromspaneler, porter og dører
• tegne, utfolde, lage og montere overflatebeskyttelse
• bruke materialer som ivaretar hensyn til miljø og økonomi
• utføre arbeid i henhold til gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet
• gjøre rede for egenskapene til materialer som brukes i produksjonen

Bransjelære

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• gjøre rede for fagets opprinnelse og plass i samfunnet
• lese og bruke tegninger, beskrivelser og monteringsanvisninger
• utarbeide skisser etter målestokk
• gjøre rede for montering av flytende dørk og datagulv
• følge bedriftens kvalitetssikringssystem 
• veilede kunder om materialer som ivaretar hensyn til miljø og økonomi   
• beregne materialforbruk knyttet til ulike arbeidsoppgaver

Vurdering

Vg3 isolatørfaget

Bestemmelser for sluttvurdering

Hovedområder	Ordning
Isolering og overflatebeskyttelse  Bransjelære	Alle skal opp til en skriftlig eksamen i faget. Eksamenen må være bestått før fagprøven kan gjennomføres. Eksamenen utarbeides sentralt og sensureres lokalt.   Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres over minst fem virkedager.

Gjennomført kurs i varme arbeider inngår ikke i vurderingen, men dokumenteres med eget kursbevis.

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

 

RØRLEGGERFAGET - VG3 opplæring i bedrift

Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjeld frå 1. august 2008.

Føremål

Reint drikkevatn og reinsing av avløpsvatn har mykje å seie for hygienen og miljøet i eit moderne samfunn. Arbeidsoppgåvene til rørleggjaren varierer frå enkle reparasjonar i bustader til kompliserte rørinstallasjonar med automatisk styring der arbeidet blir utført etter teikningar og beskrivingar.

Opplæringa skal medverke til å sikre kompetanse på leidningsnett i grunnen, installasjon, service og reparasjon av sanitæranlegg, vassboren varme og tekniske anlegg. Vidare skal opplæringa medverke til energiutnytting på best mogleg måte ved hjelp av varmepumpeteknikk og ved automatisering av energianlegga. Installasjon av varmeanlegg er viktig for godt inneklima i bygningar og for det ytre miljøet.

Opplæringa skal også medverke til å fremme, kreativitet, gode arbeidsvanar og evne til kommunikasjon med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar. Vidare skal opplæringa vise den breidda faget har som tradisjonelt handverk. Opplæringa i faget skal sikre krava til helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til sveinebrev. Yrkestittelen er rørleggjar.

Struktur 

Rørleggjarfaget består av fem hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng.

Oversikt over hovudområda:

Årssteg	Hovudområde
Vg3 / opplæring i bedrift	Sanitæranlegg	Vassborne energianlegg	Sprinklaranlegg	Energigassanlegg	Bransjelære

Omtale av hovudområda

Sanitæranlegg

Hovudområdet handlar om utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar og sanitærutstyr. Det omfattar også tettleiks- og trykkprøving og montering og rehabilitering av sanitæranlegg. Vidare omfattar det teikning av sanitæranlegg og leidningsnett og utrekning av fall i avløp. I tillegg inngår ulike skøytemetodar for rørleidningar med ulike materiale.

Vassborne energianlegg

Hovudområdet handlar om teikning, dimensjonering, montering og igangsetjing av enkle vassborne varmeanlegg og varmepumpeanlegg. Det omfattar også ulike sveisemetodar og metodar for bøying av rør og bruk av digitale verktøy til varmeutrekningar.

Sprinklaranlegg

Hovudområdet handlar om oppbygging og montering av vassborne sprinklaranlegg i bustader. Val av materiale og utstyr høyrer også med.

Energigassanlegg

Hovudområdet handlar om oppbygging, verkemåte og montering av energigassanlegg i bustader.Det omfattar også dimensjonering og materialuttak til energigassanlegg og eigenskapar til ulike energigassar.

Bransjelære

Hovudområdet handlar om organisering, kundebehandling og yrkesetikk. I hovudområdet inngår gjeldande regelverk om helse, miljø og tryggleik. Val og bruk av materiale, verktøy, metodar og utstyr høyrer også med.

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I rørleggjarfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg  i rørleggjarfaget inneber å kommunisere med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar. Det inneber også å dokumentere arbeidsprosessar og tenester.

Å kunne lese  i rørleggjarfaget inneber å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standardar. Det inneber også å forstå innhaldet i og bruke spesifikasjonar, monteringsrettleiingar, teikningar, produktomtalar og arbeidsforklaringar.

Å kunne rekne  i rørleggjarfaget inneber å rekne ut tid, vekt, mengd og storleikar. Det inneber også utrekning av areal og volum, måltaking og dimensjonsutrekning.

Å kunne bruke digitale verktøy  i rørleggjarfaget inneber å bruke digitale verktøy i samband med planlegging, produksjon, dokumentasjon, biletbehandling, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det inneber også å bruke digitale verktøy til måling, utrekning og teikning.

Kompetansemål

Etter Vg3

Sanitæranlegg:

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje og gjennomføre oppbygging av utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar til bustader
• teikne enkelt sanitæranlegg for ein bustad og utføre forenkla dimensjonering av vatn og avløpsleidningar
• utføre tettleiks- og trykkprøving på utvendige og innvendige vass- og avløpsleidningar
• rekne ut fall på avløp

• montere sanitærutstyr
• modernisere og reparere eldre sanitæranlegg
• skøyte rørmateriell med ulike metodar
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp

Vassborne energianlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• teikne og dimensjonere og velje materiale for enkle energianlegg
• montere, isolere og setje i gang enkle vassborne energianlegg etter monteringsrettleiingar
• bruke digitale verktøy til varmeutrekningar
• utføre ulike sveisemetodar
• bøye rør av ulike metall etter ulike metodar
• gjere greie for ulike energikjelder for varmeopptak og forklare verkemåten til varmepumpeanlegg
• velje materiale til varmepumper
• montere enkle varmepumpeanlegg

Sprinklaranlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• forklare oppbygginga av vassborne sprinklaranlegg i bustader
• velje rør og delar til sprinklaranlegg i bustader
• montere enkle sprinklaranlegg med vatn som sløkkjemiddel

Energigassanlegg

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• gjere greie for eigenskapane til ulike energigassar
• gjere greie for verkemåten, oppbygginga og komponentane i energigassanlegg
• planleggje, dimensjonere og velje materiale til mindre energigassanlegg
• montere enkle energigassanlegg i bustader

Bransjelære

Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne

• planleggje, gjennomføre, dokumentere og vurdere eige arbeid
• velje og bruke riktig materiell og verktøy til arbeidet
• gjere greie for historia til faget og kva plass det har i samfunnet
• utføre profesjonell kundebehandling
• utføre fagarbeid i tråd med yrkesetiske retningslinjer
• bruke stoffkartotek
• gjere greie for korleis farlege stoff blir oppbevarte, behandla og destruerte
• utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipp
• utføre arbeide i tråd med gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik
• drøfte kor viktig det er ned samhandling på arbeidsplassen

Vurdering

Vg3 rørleggjarfaget

Føresegner for sluttvurdering:

Hovudområde	Ordning
Sanitæranlegg  Vassborne energianlegg  Sprinklaranlegg  Energigassanlegg  Bransjelære	Alle skal opp til sveineprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på fem vyrkedagar.

Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova.